Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Diagnose

Bukspyttkjertelkreft

Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget i tide kan vi operere. Har svulsten bredt om seg eller spredt seg utenfor bukspyttkjertelen vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det er behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve lenger.

Bukspyttkjertelkreft har få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften ofte blir oppdaget sent.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Bukspyttkjertelen er delt i tre deler; hode, kropp og hale. Bukspyttkjertelkreft forekommer oftest i hoderegionen. Ingen vet hvorfor noen får kreft i bukspyttkjertelen og andre ikke, men foreslåtte risikofaktorer er høy alder, røyking, gjentatte betennelser i bukspyttkjertelen og høyt alkoholforbruk.

I de tidlige stadiene er det som regel få eller ingen symptomer, noe som fører til at kreften ofte blir oppdaget sent. Du vil få symptomer alt etter hvordan svulsten vokser og hva den dermed påvirker. Det vanligste symptomet er gulsott, men det er flere godartede sykdommer som også kan gi dette, blant annet gallesteinsplager. Det er derfor viktig ikke å overse symptomer, og å oppsøke lege for utredning.

Etter hvert som svulsten vokser, kan du få smerter i rygg‐ og / eller mageregionen. Du kan også føle deg veldig sliten, miste appetitten og gå ned i vekt. I noen tilfeller kan svulsten blokkere tarmen og du kan bli kvalm og kaster opp. Symptomer kan være:

  • Gulsott, kløe, mørk urin og lys avføring
  • Vedvarende magesmerter
  • Vedvarende diaré
  • Nyoppstått diabetes
  • Vekttap, slapphet og uvelhetsfølelse

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Fastlegen kan mistenke kreft i bukspyttkjertelen, men kan ikke stille en sikker diagnose før det er gjort en CT-undersøkelse av buken din. For fullstendig utredning er det nødvendig med undersøkelse på sykehus, og fastlegen vil derfor henvise deg til sykehus med pakkeforløp for kreft.

Pakkeforløp har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og røntgenundersøkelser med CT og eventuelt MR.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om bukspyttkjertelkreft (helsedirektoratet.no)

Vanlige undersøkelser

PET-CT kan i noen tilfeller avklare om det er spredning til andre organer.

Vi tar vanligvis vevsprøver (biopsier) når vi ikke kan operere svulsten.



​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​
 




Dersom du har behov for PET-undersøkelse vil du bli henvist til Oslo universitetssykehus.



Behandling

Dersom du har kreft, planlegger nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​


For pasienter med bukspyttkjertelkreft vil som regel behandlingen være operasjon eller medikamentell behandling. Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet.

Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Operasjon

Den vanligste kirurgiske prosedyren som gjøres er Whipple’s operasjon. Den gjøres ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelens hoderegion eller nærliggende organer som tolvfingertarm eller nedre galleveier.

Cellegift (kjemoterapi)

Cellegift kan tilbys i tre ulike formål. Den kan gis før operasjon (neoadjuvant) for å minske svulsten, etter operasjon (adjuvant) eller dersom du ikke kan opereres (palliativ). Etter operasjon kan cellegift drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter operasjonen.

Dersom operasjon ikke er mulig, vil cellegift kunne lindre symptomer og forlenge livet. I samtale med en av våre kreftleger vil det vurderes om cellegift anbefales for deg.

Annen behandling

Dersom kreften har spredt seg utenfor bukspyttkjertelen og sykdommen ikke kan kureres, kan operasjon eller endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager med gulsott, kløe, kvalme og ubehag i magen kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde dem åpne.

Man kan også i enkelte tilfeller gjøre en såkalt bypass operasjon, hvor man omkobler gallegangen eller magesekken forbi svulsten. Dette vil lette på symptomene, men vil ikke kurere kreften.

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Dersom du skal opereres vil du bli henvist til Oslo universitetssykehus.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Etter behandling vil du bli fulgt opp av fastlegen din. Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.

Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.


Vær oppmerksom

Oppsøk lege dersom du opplever gulsott, vedvarende magesmerter, vekttap og slapphet.

Kontakt

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for medisin

Kontakt Klinikk for medisin
Et par personer som går utenfor en bygning

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12, 0370 Oslo

Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Transport

​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

Oversiktskart over parkering på Steinerud

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Parkering bil​

Parkering ute (P1 og P5)

Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
Søndag + røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time

Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

HC-parkering

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​


Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic