Undersøkelse
CT av hjertet
Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.De fleste pasienter som blir henvist til CT-skanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.
CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenoser).
Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlige hjerterelaterte hendelser i mange år framover.
Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en vekslende mengde kalsium (kalk). CT- skanning er også en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen.
For å unngå dette problemet, blir det først tatt et oversiktsbilde (skan) av kransårene uten å sette kontrast. Maskinen gjør det mulig å kjenne igjen kalsium (kalk) i åreveggen og tallfeste kalsiuminnholdet. Dette kalles kalsium score. Overstiger kalsium score en fastsatt terskel, blir undersøkelsen sluttført uten at kontrast blir gitt. Andre undersøkelser kan være aktuelle for å kartlegge om det er tegn på kransåresykdom.
Noen institusjoner tilbyr måling av kalsium score uten å undersøke kransårene med kontrast. Kalsium score er bundet opp mot risiko for større hendelser forårsaket av sykdom i kransårene som hjerteinfarkt og plutselig hjertedød: jo høyere kalsium score, jo større er risikoen. Individuell veivisning med tanke på inngrep lar seg ikke gjøre på bakgrunn av kalsium score alene.
Ovdal
Fásta dálkasiid sáhttá váldit nu movt dábálaččat, it dárbbaš borakeahttáivuođas leat. Juhkosat main lea koffeiidna nugo gáffe, cola ja deadja lasihit váibmofrekveanssa, boađus das lea heajubut govvakvalitehta ja daid berre garvit dássážiigo iskkadeapmi lea čađahuvvon. Seamma ákka dihte ii galgga borgguhitge ovdal iskkadeami.
CT - iskkadeamis geavahuvvojit røntgensuotnjarat. Jus lea áhpeheapme dahje lea eahpesihkkarvuohta leago pasieanta áhpeheapme, de galgá árvvoštallojuvvot vuđolaččat sáhttágo iskkadeami maŋidit dahje sáhttágo pasieanta váldit eará iskkademiid røntgensuotnjariid haga.
Jus leat ovddeš reakšuvnnat kontrástagolgosii, de ávžžuhit pasieantta váldit oktavuođa ossodagain ovdal CT - iskkadeami. Hehtten dihte sullasaš reakšuvnnaid ferte pasieanta váldit dálkasiid eahkeda ovdal ja iđđes dan beaivvigo iskkadeapmi lea. Dábáleamos kontrástagolgosa reakšuvdna lea ihtalupmi mii sakŋida, mii jođánit manná badjel antihistamiidna tableahtain. Duođalaš dilálašvuođain sáhttá pasieanta oažžut vuoigŋanváttisvuođaid dahje ahte varradeaddu gahččá mearkkašuhtti ollu. Dakkár reakšuvnnat leat hui hárve, ja čuožžilit eanas háviid oanehisáiggi maŋŋelgo kontrástagolgosa lea ožžon.
Lea gáibiduvvon váldit varraiskosa oanehisáiggi ovdal CT- iskkadeami vai sihkkaraste ahte monimašdoaibma ii leat heitot. Kontrástagolggus sáhttá vearáskahttit monimašdoaimma, erenoamážit pasieanttain geain lea diabetes mellitus. Vaháguhtti effeakta lea gitta kontrástagolgosa hivvodagas ja dagaha hárvenaš váralašvuođa go váldá CT váibmosuonain. Duođalaš heajos monimašdoaimmas oažžu pasieanta 500 - 1000 ml sáltečázi njuolga sutnii.
Ovdal skánnen sáhttá álggahuvvot, de biddjo plastihkkabohcci (venflon) sutnii ( čoahkkesuotna) mii lea giehtagávvagis. Varrabáne olahanmuddu lea dárbbašlaš vai sáhttit addit dálkasiid ja kontrástagolgosa.
Vuolde
- EKG- elektrodat darvehuvvojit rupmašii váibmojulkima bearráigeahču dihte.
- Alla váibmojulkiin lea dávjá sivvan apparáhta boasttumihtidemiide lihkadeami geažil. Betahehttejeaddjit (ovdamearkka dihte Seloken,) biddjo njuolga sutnii vuolidan dihte julkima. Vuollegis váibmojulkin sihkkaraste smávit suonjardosa.
- Váimmu CT- iskkadeapmi bistá su. 20 minuhta. Eanas áigi manná ráhkkaneapmái, iešalddis skánnen ii válddego moadde sekundda.
Maŋŋel
Vejolaš kontrástta reakšuvnnaid geažil maŋŋel skánnema, fertejit pasieanttat vuordit 15 minuhta ovdal sáhttet vuolgit ossodagas.
CT - govat guorahallojuvvojit oanehis áiggi maŋŋel go gerget skánnemiin. Čoahkkáigeassu gárvvistuvvo seamma beaivvi ja sáddejuvvojit čujuheaddji doaktárii ja pasieantta fástadoaktárii. Dat addojuvvo ráva viidáset čielggadeami birra skánnema bohtosa vuođul.
Dábálaččat eat muital pasientii iskkadeami bohtosa birra, dan galgá čujuheaddji doavttir dahkat.
Vær oppmerksom
Dábálaččat ii leat riskabealli čadnon dán iskkadeapmái. CT - iskkadeapmi mielddisbuktá ioniserejeaddji suonjardeami ja iskkadeapmi galgá heivehuvvot nu ahte suonjardosa lea nu vuollingo vejolaš lea.
Kontakt
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Radiologisk avdeling
Oppmøtested
Hovedinngangen Diakonveien 12.
Avdelingen ligger innenfor sykehusets hovedresepsjon, og har ventesone C12. Registrer deg når du kommer via mobil, eller automat ved hovedinngangen. Henvend deg eventuelt til hovedresepsjonen.
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Diakonveien 12, 0370 Oslo
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo
