Døgnbehandling, psykisk helsevern
Døgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.
Før
Innleggelse til døgnbehandling skjer på tre måter, som planlagt innleggelse, øyeblikkelig hjelp, eller under tvang.
Planlagt innleggelse
Fastlegen eller poliklinikken søker om innleggelse på vegne av deg. Du blir så innkalt til et formøte med behandler. Sammen går dere gjennom hva slags behandling som er best for deg. Du får det du trenger av praktisk informasjon for å forberede deg til oppholdet.
Øyeblikkelig hjelp
Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller poliklinisk behandler som vurderer om det er behov for dette. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset. Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.
Tvang
Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en døgnavdeling i psykisk helsevern mot egen vilje (tvungent psykisk helsevern). Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).
Loven sier blant annet at tvang bare skal brukes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.
Under
Dikšu mii fállojuvvo psykiatriija jándorboasttas lea eanas muddui dat seammago poliklinihkalaš divššus (dikšu sisačáliheami haga). Mihttu lea ahte don galggat birget ieš dávdamearkkaiguin nu jođánit go vejolaš lea.
Ovdamunit psykiatriija jándorboastadivššus leat:
- Dikšu lea eambbo intensiiva go poliklinihkalaš dikšu.
- Don oaččut čuovvoleami jándora birra.
- Dus leat oadjebas rámmat du birrasis gáibidahkis muttus eallimis.
Man guhka bistá dikšu?
Du jándordivššu dárbbu guhkkodat digaštallojuvvo dađistaga gaskkal ovddasvástideaddji divššára ja du. Berre lea mihttu ahte don ja divššár leahppi ovttaoaivilis.
Eaktodáhtolaš sisačáliheamis sáhtát ieš čálihit iežat olggos.
Ollu sisačálihemiin, rievdá bákkolašvuohta eaktodáhtolaš stáhtusii sisačálihan áigodagas.
Bákkolaš psyhkalaš dearvvašvuođasuddjemis lea psykiatriija spesialista dahje psykologaspesialista mii mearrida goas pasieanta lea gearggus čálihuvvot olggos. Pasieanta lea áŋke mielde árvvoštallame divššu guhkkodaga.
Diehttevašvuođa dihte berre olggosčálihandáhtona prognosa biddjot buori áiggis, ja baicca rievdaduvvot maŋŋel.
Etter
Hva slags oppfølging du trenger er avhengig hvor alvorlige symptomer du har. Noen trenger tett oppfølging og behandling i poliklinikk. Andre har fått så god kontroll over symptomene at de kan få nødvendig hjelp hos fastlegen. I løpet av døgnbehandlingen blir det bestemt hva slags oppfølging du trenger videre.