Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Diakonhjemmet sykehus

Psykoselidelse

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og mange blir helt friske.

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Les mer på helsenorge.no

En psykoselidelse kan være svært ulik fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang. Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre former for sanseopplevelser, for eksempel synshallusinasjoner, som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst er vanlig. Les mer om psykose på helsenorge.no via lenken under:

Psykose - helsenorge.no

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnproblemer, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

Tidlige tegn på at psykoselidelse er under utvikling kan være at man trekker seg tilbake fra familie og venner, kutter ut trening og hobbyer, eller snur døgnet. Man kan gjøre det dårligere på skole eller i jobb, og ha problemer med å konsentrere seg og huske ting. Man kan være likeglad eller ha store svingninger i humøret. Andre tegn kan være at man tror at andre spionerer på en eller følger etter en, at man kan lese andres tanker eller at ens egne tanker blir påvirket av andre. 

Hvorfor blir jeg psykotisk? Dette er et viktig spørsmål for den som har en psykoselidelse. Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til psykoselidelser, men vi vet at arv har betydning. De fleste forskere er enige om at psykoser best forstås som et samspill mellom en rekke forhold av biologisk, psykologisk og sosial art, uten at vi kan trekke frem noen enkelt årsak. Det kan være ulike kombinasjoner av årsaker hos ulike personer. Belastninger, stress og søvnproblemer kan være utløsende faktorer. Alle mennesker kan reagere med psykotiske opplevelser i ekstreme situasjoner, men noen synes å være mer sårbare for slike reaksjoner enn andre.



Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.  

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende
    livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko


  

Nasjonale pasientforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne - Informasjon fra Helsedirektoratet  

Utredning

En psykoselidelse kan altså fremstå på forskjellig vis fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. For å kunne gi deg et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av dine plager og problemer. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg i din situasjon, skal tillegges stor vekt. Din behandler skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. Ved behov gjennomføres også felles samtale med familie og eventuelt andre pårørende. 

Følgende punkter vil være sentrale under en utredning:

  • Kroppslige, psykiske, sosiale og materielle vansker og behov
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer og psykiske lidelser
  • Psykiske lidelser i familien
  • Selvmordsfare
  • Bruk av rusmidler
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Negative hendelser før og nå
  • Problemer i privatliv, studier og arbeid
  • Problemer med hukommelse og konsentrasjon
  • Problemer med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som må ivaretas
 
 
 
Du vil også få spørsmål om eventuelle tidligere episoder med psykose. Erfaringer fra disse kan være nyttige i arbeidet med problemene, for eksempel hva som bidro til å utløse dem og hva som hjalp den gang.

På bakgrunn av utredningen skal din behandler kunne stille en diagnose, ut fra hvilke plager du har og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og din behandler i fellesskap opp en plan for behandling, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak.

Behandling

Behandlingen vil vanligvis bestå av en kombinasjon av flere ulike tiltak, og omfanget av hjelpetiltakene vil variere i tråd med den enkeltes behov og hvor store problemene er. Tiltak i behandlingen kan være:

Tilbud om medikamenter som hjelper mot psykose eller depresjon. Både som pasient og pårørende har du rett til grundig informasjon om de medikamenter som brukes, fordeler og ulemper, virkninger og mulige bivirkninger.

Psykoterapi med regelmessige samtaler der du og din behandler samarbeider om å løse problemer i din hverdag og om å oppnå mål som er viktige for deg. Din opplevelse og dine behov står i sentrum. Tiltak for å mestre psykotiske symptomer som for eksempel stemmehøring vil stå sentralt, likeså arbeid med angst og depressive plager. Det er oftest ønskelig og nyttig at de pårørende er med i noen av samtalene.

  • Tilbud om undervisning om din psykiske lidelse, enten individuelt eller i gruppe sammen med andre pasienter. Familien, eventuelt andre nære personer, vil også få et lignende undervisningstilbud.
  • Tilbud for hele familien, som for eksempel samtaler der en eller flere familier samles. Her får man kunnskap og gode råd. Man får også anledning til å drøfte problemer og behov, og utveksle erfaringer om hva som kan være til hjelp.
  • Tilbud om støtte til mestring av studier og jobb (se egen informasjon om individuell jobbstøtte).
  • Tilbud om støtte til fysisk aktivitet og trening, og råd om kosthold og ernæring, blant annet for å forebygge sykdom som for eksempel diabetes og hjertesykdom.
  • Opplæring i hvordan du kan forebygge tilbakefall.

Vi tilbyr hjelp til utarbeidelse av en individuell plan. Den inneholder tiltak og tjenester du som pasient har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som skal være din koordinator. Du kan her også avtale en kriseplan, om nyttige tiltak i kritiske faser, med en beskrivelse av varselsignaler, strakstiltak og hvem som bør kontaktes. Les mer om individuell plan via lenken under:

Du er selv med på å bestemme om du skal benytte medikamenter eller ikke som en del av din behandling. Behandlingstilbudet skal legges opp i samarbeid med deg, og du skal få den informasjonen du trenger for å gjøre gode valg.

Du kan også ha behov for tjenester fra bydelen du bor i, og vi vil gjerne bistå deg med dette. Vi har også ambulante tjenester, der du kan få behandling i ditt hjem og nærmiljø, hvis det er et bedre alternativ for deg.

Det å ha psykotiske opplevelser kan være skremmende. Mange kan bli engstelige for å snakke om sine opplevelser eller de kan bli usikre på om de kan stole på dem de har rundt seg. Vi håper denne informasjonen har gitt deg svar på noen av dine spørsmål om hva en psykose er og hva vi kan tilby av hjelpetiltak. Uansett er det viktig at du spør om det er noe du er usikker på i møte med oss som behandlere.

Mange pårørende føler seg usikre på hvordan de skal forholde seg til at noen av deres nærmeste har en psykoselidelse. Vi mener det er viktig at du som pårørende ivaretas og at du ved behov trekkes aktivt med i behandlingen. Det kan for eksempel omfatte generell informasjon om psykoselidelser og tilbud om ulike former for pårørendegrupper og familiesamtaler.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra din fastlege og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper. Din behandler i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Mer informasjon

Du finner mer informasjon om psykoselidelse via lenken under:

Psykose - temaside på helsenorge.no


Kontakt

  • Kontakt Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

    Oppmøtested

    Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen er lokalisert i Forskningsveien 7 på Vinderen i Oslo.

    En stor murbygning med et flagg på toppen

    Forskningsveien 7 og 13 – psykisk helse og rus

    Forskningsveien 13

    0373 Oslo

    Finn frem

    Transport

    Oversiktskart over parkering på Vinderen

    T-bane

    • Linje 1 til Vinderen: Følg Rasmus Winderens vei ca. 300 meter, og ta til venstre inn gangvei (se skilt)
    • Linje 4 eller 5 til Blindern: Følg Rasmus Winderens vei ca. 200 meter, og ta til høyre inn gangvei

    Buss

    • Linje 23 eller 40 til Gaustad
    • Linje 46 til Vinderen T

    Se www.ruter.no for mer informasjon

    Bil

    Ta av fra Slemdalsveien ved Gaustad stasjon, og følg skilting inn ved Forskningssentrene.

    Parkering sykkel

    Det er cirka 20 sykkelparkeringsplasser på ​Vinderen.

    Parkering bil

    Det for tiden 21 parkeringsplasser, hvorav fire av dem er EL-bilplasser med krav til lading (merket grønt). I tillegg er det to HC-plasser (merket blått). 

    Rødmarkerte plasser er forbeholdt ansatte med gyldig parkeringsavtale.

    Parker kun på oppmerkede parkeringsplasser. Avgift gjelder fra kl. 7-17.

    Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic

  • Kontakt Alderspsykiatrisk avdeling
    En bygning med snødekt underlag

    Diakonveien 12 – Alderspsykiatrisk avdeling

    Diakonveien 12

    0370 Oslo

    Finn frem

    Transport

    ​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

    Oversiktskart over parkering på Steinerud

    ​T-bane

    • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
    • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon

    Buss

    • Linje 46 til Frøensalleen
    • Linjene 28 eller 45 til Volvat

    Bil

    Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

    • Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
    • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)

    Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.

    Parkering sykkel

    Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

    Parkering bil​

    Parkering ute (P1 og P5)

    Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
    Søndag + røde dager: gratis parkering
    Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time

    Parkering inne (parkeringshuset P4)

    Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

    HC-parkering

    Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.

    Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

    Fakturering

    Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

    Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​


    Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

    1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
    2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet
    3. Via parcnordic.no innen 72 timer
    4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper

    Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic

Kurs

  • Kurs for familie og pårørende til pasienter med psykose
    Når en i familien har en psykisk lidelse, har man ofte mange spørsmål og et stort behov for å møte andre i samme situasjon. Ved å møte andre pårørende gir dette mulighet for å dele erfaringer, samt få generell informasjon om diagnose og behandlingstilbud.
    Kurs for familie og pårørende til pasienter med psykose
    23.
    april
    2025
  • Kurs for familie og pårørende til pasienter med bipolar lidelse
    Når en i familien har en psykisk lidelse, har man ofte mange spørsmål og et stort behov for å møte andre i samme situasjon. Ved å møte andre pårørende gir dette mulighet for å dele erfaringer, samt få generell informasjon om diagnose og behandlingstilbud.
    Kurs for familie og pårørende til pasienter med bipolar lidelse
    29.
    april
    2025