Kenth-Louis Hansen Joseph
Disputerte på innovativ støtte til trening som medisin ved artrose
Dr. Kenth-Louis Hansen Joseph har forsket på bærekraftige måter å gi førstelinjebehandling til pasienter med artrose og har i dette arbeidet undersøkt pasientenes fysiske funksjon, og vurdert metoder for å måle fysisk aktivitet og gjennomførbarheten av å benytte pasientorganisasjoner som støtte til trening som medisin.
Almmuhuvvon 2023-09-06
Maŋemus ođastuvvon 2024-10-02
Avhandlingen viser at personer som får diagnosen artrose bør få kartlagt fysisk funksjon og aktivitetsnivå tidlig, og med egnede metoder. Forskningen underbygger også at pasientorganisasjoner kan være en verdifull ressurs for å møte pasienters behov for støtte og oppfølging av trening som behandling. Joseph konkluderer med at støtte fra pasientorganisasjoner i kombinasjon med digitale programmer for trening og oppfølging kan være en god metode for mange pasienter, og kan dermed avlaste et presset helsevesen.
Joseph har vært stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) ved Diakonhjemmet sykehus.
Tittelen på doktorgradsarbeidet er «Exploring physical function, activity, and sustainable delivery of first-line treatment for patients with osteoarthritis”.
Oppgitt tema for prøveforelesninger var "Primary prevention strategies of knee and hip osteoarthritis". Forelesningen ga mange innsikter om de enorme kostnadene for samfunnet ved artrose, og hva som skal til for å forebygge dette.
Disputas og prøveforelesning ble arrangert på Diakonhjemmet sykehus 6. september. Gradsgivene og uteksaminerende institusjon er Medisinsk Fakultet ved Universitet i Oslo.
Doktorgradsarbeidet har vært veiledet av seniorforsker Anne Therese Tveter, professor Hanne Dagfinrud, begge ved NKRR og fagdirektør Kåre Birger Hagen ved Folkehelseinstituttet.
Stipendiat ved Diakonhjemmet sykehus
Kenth Louis Hansen Joseph har idrettsvitenskapelig bakgrunn. Siden 2016 har han vært fulltidsansatt ved Diakonhjemmet sykehus, først som prosjektkoordinator. Siden 2019 har han vært stipendiat i AktiWeb prosjektet, som ble finansiert av stiftelsen DAM, gjennom Norsk Revmatikerforbund.
Før NKRR jobbet Joseph blant annet i en frisklivssentral med livsstilskurs, motiverende samtaler om endring av livsstil og gruppetrening. Her fulgte han også opp personer med ulike muskelskjelett-plager, som artrose.
- Erfaringene fra å jobbe med personer som ønsker livsstilsendringer, blant annet med trening, viser at mange trenger støtte over lang tid for å få til regelmessig trening. Støtte til trening og generell fysisk aktivitet kan være spesielt viktig for dem som har kroniske sykdommer, sier Joseph.
Doktorgradsavhandlingen og AktiWeb prosjektet
Doktorgradsavhandlingen hans baserer seg på fire vitenskapelige artikler fra tre ulike studier. Totalt inkluderte studiene nær 900 personer, fra Ullensaker kommune og pasienter fra Diakonhjemmet sykehus. Joseph har undersøkt gangfunksjon i en populasjonsbasert studie, sammenlignet målemetoder for pasienters aktivitetsnivå, målt med aktivitetsmonitor og spørreskjema.
Som del av doktorgradsarbeidet har Joseph planlagt og utført AktiWeb-studien, i tett samarbeid med Norsk Revmatikerforbund og brukerrepresentant. En viktig del av arbeidet var å teste gjennomførbarheten av det web-basert treningsprogrammet.
Behov for innovasjon innen trening som førstelinjebehandling
Svært mange opplever smertefull artrose ved økende alder, og ved 50 års alder har rundt halvparten av befolkningen smerter knyttet til artrose. Forskning viser at trening er kjernen i behandlingen.
– Helsevesenets ressurser gir imidlertid ikke rom for så tett oppfølging av treningen som mange av disse pasientene har behov for, forteller Joseph. Prosjektgruppen mener at det derfor er nødvendig å utvikle innovative og bærekraftige metoder for å følge opp og støtte trening som behandling for den store pasientgruppen med artrose.
Konklusjon
Undersøkelsene viser at pasienter med artrose allerede fra 40-årsalder hadde nedsatt gangfunksjon.
– Siden nedsatt gangfunksjon er assosiert med høyere risiko for hjerte- og karsykdom, er det spesielt viktig å ta tak i trening som behandling, sier Joseph. Undersøkelsene viste også at pasientene overrapporterte egen helsefremmende aktivitet. Dette viser at støtte og oppfølging er nødvendig, sier han.
Halvparten av pasientene som var med i AktiWeb-studien klarte å følge det web-basert treningsprogrammet uten støtte fra helsepersonell. Hovedparten av pasientene rapportere også at programmet var godt tilpasset.
Avhandlingen viser at kartlegging av fysisk funksjon og aktivitetsnivå bør gjøres tidlig og med egnede metoder, og underbygger at pasientorganisasjoner kan være en verdifull ressurs for å møte pasienters behov for støtte og oppfølging av trening som behandling.
–Utvikling av slike programmer kan derfor være en måte å avlaste et presset helsevesen, forteller Joseph.
Veien videre
- Det har vært et stort privilegium å få være en del av NKRR og Diakonhjemmet sykehus disse årene. Utviklingen av REMEDY, Forskningssenteret for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer, blir spesielt interessant å følge med på fremover, sier Joseph.
Han har de to siste årene hatt delt stilling mellom NKRR og PROMiNET ved Oslo Universitetssykehus (OUS), regional forskningsstøtte, der han er prosjektkoordinator i et nettverk, som har som mål å øke og bedre bruk av pasientrapporterte endepunkter i kliniske studier. Der er han også involvert i «Setting International Standards in Analysing Patient-Reported Outcomes and Quality of Life Endpoints in Cancer Clinical Trials – IMI» (SISAQOL – IMI). Dette prosjektet skal utvikle internasjonale anbefalinger for bruk, analyse og tolkning av pasient-rapporterte endepunkter.
Han går nå over til en fulltidsstilling ved PROMiNET, der han blant annet holder kurs i bruk av pasientrapporterte endepunkter i kliniske studier. Målgruppene er ph.d.-stipendiater og helsepersonell involvert i forskning med pasientrapporterte målinger.
– Jeg er så heldig å ha mulighet til å jobbe videre med forskningskvalitet, noe som forhåpentligvis kommer samfunnet og pasientene til gode, forteller Kenth Louis.
Veiledere, bedømmelseskomité og disputasleder
Veiledere
Ph.d. og seniorforsker Anne Therese Tveter, OsloMet og Diakonhjemmet sykehus
Professor Hanne Dagfinrud, Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet sykehus
Ph.d. og fagdirektør Kåre Birger Hagen, Folkehelseinstituttet.
Bedømmelseskomiteen
Første opponent: Assosiert professor May Grydeland, Norges idrettshøgskole, Norge
Andre opponent: Professor Jonas Thorlund, Syddanske Universitet, Danmark
Leder av komiteen: Assosiert professor Maren Falch Lindberg, Universitet i Oslo og Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Disputasleder
Professor Hilde Berner Hammer, Universitet i Oslo og Diakonhjemmet sykehus.
Aktivt forskningsmiljø ved Diakonhjemmet sykehus
Dette er årets andre doktorgrad fra en stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) og årets fjerde for hele sykehuset.
Tallene fra forskningsdatabasen Cristin viser at Diakonhjemmet sykehus de siste årene er blant de sykehusene i landet som, utenom universitetssykehusene, forsker aller mest. Tallene viser også at antall forskningspublikasjoner og forskningspoeng øker år for år ved sykehuset.