Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning

Artrose

Artrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet, som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen kan ramme alle ledd, men forekommer oftest i hender, hofter, knær og føtter. Mange har artrose i flere ledd, da kalles det polyartrose eller generalisert artrose.


Innledning

Artrose rammer særlig leddbrusken. Brusken blir tynnere og kan etterhvert forsvinne helt. Det kan også dannes benpåleiringer som viser seg som kuler ved leddets ytterkanter, for eksempel på fingerleddene. Leddbetennelse med overproduksjon av leddvæske og fortykkelse av leddhinnen kan også forekomme.

Artrose er den vanligste leddsykdommen hos voksne, og omtrent halvparten av befolkningen vil få artrose i løpet av livet. Sannsynligheten for å få artrose øker med alderen, og kvinner er mer utsatt. Faktorer som overvekt, feilstillinger, tidligere skader i leddet og gener spiller også inn.
 
Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan variere mellom gode og dårlige perioder. De vanligste symptomene er stivhet og smerte. Særlig om man har vært lenge i ro, kan leddet føles stivt og vondt når man skal komme i gang. For dem med hofte- eller kneartrose er det ofte vondt å sette og reise seg, ta av og på fottøy, gå i trapp og å komme seg inn og ut av bil. De som har håndartrose kan få utfordringer med å holde fast redskaper, skru opp korker og lokk, vri opp kluter og lignende.  I perioder kan leddet føles ømt, hovent og varmt.


Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Vanligvis stilles diagnosen ved å undersøke leddet og snakke med deg som pasient. Typiske funn ved leddundersøkelsen er hevelse og nedsatt bevegelighet. Dersom det er tvil om diagnosen, kan blodprøver være aktuelt for å avkrefte andre revmatiske sykdommer. Noen ganger er det nødvendig med røntgen eller ultralyd. MR er normalt ikke nødvendig. Røntgenundersøkelser kan påvise forandringene som oppstår i leddene, men ikke før senere i sykdomsforløpet. Man kan ha betydelige forandringer på røntgenbilder uten å være særlig plaget av det, eller ha betydelige plager uten at dette samsvarer med funn på røntgenbilder. Behandlingen rettes imidlertid mot symptomer og ikke mot eventuelle funn på røntgenbilder. Ved tvil om diagnosen kan fastlegen henvise deg til en revmatologisk poliklinikk for vurdering.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Generelt om henvisninger (for fastleger og andre henvisere)

Gå til Blodprøve

Les mer om Røntgenundersøkelse

Røntgenundersøkelse

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    • Du må fjerne metallgjenstander for å unngå forstyrrelser på bildet.
    • Hvis du skal undersøke korsrygg og bekken kan det hende du må tømme tarmen. Dette kommer an på hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.
    • Er du gravid, må du gi beskjed om dette når du har mottatt innkallingen og når du møter opp til timen, slik at vi kan tilpasse undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av den kroppsdelen vi skal undersøke. Noen ganger tar vi flere bilder. Når vi tar røntgenbildene er det viktig at du holder den kroppsdelen vi skal ta bilde av i ro. Enkelte ganger blir du bedt om å holde pusten.

    Undersøkelsen kan ta noen få minutter eller opptil 1 time, avhengig av hvor mange bilder vi tar.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege (radiolog), og svaret sendes til legen som har henvist deg.

Gå til Røntgenundersøkelse

Behandling

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy ved kneartrose som kan hjelpe deg til å ta valgetDet finnes foreløpig ingen spesifikk behandling som kan stanse sykdommen og normalisere leddbrusken, men flere tiltak kan bedre symptomene og følgene av sykdommen. 

Alle med symptomer bør få tilbud om grunnbehandlingen, det vil si informasjon, veiledet trening og vektreduksjon ved overvekt. Noen vil i tillegg ha behov for supplerende behandling, som symptomdempende legemidler, fysioterapi eller ergoterapi og hjelpemidler mens et fåtall vil utvikle en så alvorlig grad av artrose at det er hensiktsmessig med kirurgi.
 
Informasjon, veiledet trening og vektreduksjon ved overvekt utgjør hjørnesteinene i artrosebehandling. Å delta på artrosekurs eller tilsvarende kan gi bedre innsikt i sykdommen og hva man kan gjøre for å mestre hverdagen. Fastlegen din kan henvise deg til artrosekurs.
 
Tilpasset trening kan redusere smerter og stivhet, samt bedre funksjonen. En fysioterapeut kan sette opp et individuelt tilrettelagt treningsprogram, og gi råd og veiledning om aktiviteter og belastning. Det er mange ulike former for trening som kan gi effekt på smerter og funksjon ved artrose. De fleste vil ha nytte av styrke- og kondisjonstrening, men også andre treningsformer som yoga, Tai Chi, balanse- og bevegelighetstrening kan være aktuelt for noen. Ved håndartrose kan en ergoterapeut tilpasse et treningsprogram, og gi råd og veiledning om ulike støtteskinner (ortoser) og hjelpemidler. Forskning viser at en vektnedgang på 5% eller mer kan redusere symptomene dersom man er overvektig.
 
Anbefalte legemidler inkluderer tradisjonelle smertestillende og betennelsesdempende legemidler, både i gel-form og som tabletter. Leddinjeksjoner med kortison kan forsøkes dersom det er påvist betennelse i det smertefulle leddet, men den smertelindrende effekten er kortvarig.


Oppfølging

Artrose er en kronisk sykdom, og symptomene kan variere over tid. Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlege eller fysioterapeut. Behov for videre behandling eller henvisninger (fysioterapi, ergoterapi, legespesialist) vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved behov for støtteskinner ved håndartrose kan man henvises til en ergoterapeut i spesialisthelsetjeneste.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket holder til i sykenhusets underetasje ved siden av Kirurgisk poliklinikk. Nærmeste inngang er Reidar Kobros vei 5, eventuelt fra hovedinngangen i Diakonveien 12.

Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har taushetsplikt.

Åpningstider: mandag-fredag kl. 9-16.​
Telefon: ​ 22 45 15 80  

Les mer om Diakonhjemmet sykehusapotek

Avbestilling og endring av time

Alle som har poliklinisk time på Diakonhjemmet sykehus får en påminnelse på SMS fem dager i forkant, og fra det elektroniske innsjekkingssystemet to timer før avtalen.

Avbestille eller endre tim​​e

Du kan avbestille eller endre time ved å ringe sykehuset på nummeret oppgitt i innkallingsbrevet, eventuelt på telefon: 22 45 48 00. Telefonkontakt er kun mulig på dagtid.​

Merk: Telefontiden poliklinikk: 8-11.30 + 13-15​

OBS! Man kan ikke lenger endre time elektronisk i MinJournal på grunn av sikkerhet.

Timeavtalen må avbestilles eller endres minst 24 timer i forveien på hverdager, eller senest kl. 12 på fredag hvis timen er på mandag. Avbestiller eller endrer du timen etter dette, må du betale gebyr. 

Gebyret for ikke å møte opp til avtalt time er kr. 1.544,- for pasienter som mottar fysiske helsetjenester, og kr. 386,- for pasienter som mottar psykiske helsetjenester. Dette gjelder selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel.

Beløpene er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Følg med på Helsenorge​​ for endringer.​

Ved endringer eller avbestillinger av operasjon bør sykehuset kontaktes senest en uke før operasjonstidspunktet for at sykehuset skal få omprioritert sine ressursser. Manglende oppmøte til planlagte timer i sykehuset legger beslag på store ressurser årlig.​

Luftveis​sympt​​​​​omer?

Har du luftveissymptomer eller er i karantene?
Les mer om hvordan du skal forholde deg:
Oppdatert ​informasjon om koronavirussituasjonen​.

Besøkstider/visittider

Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: kl. 14-18
  • Postoperativ/intensiv: kl. 12.30-14.30 og 17-19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen. Dagkirurgiske pasienter kan ikke motta besøk.
  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient.
På de somatiske avdelingene kan man ha besøk av maks to besøkende om gangen i visittiden, kl. 14-18.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16-21
  • Helger hele dagen fram til kl. 21

På de psykiatriske avdelingene avtaler man individuelt. Vi oppfordrer generelt til å begrense besøk. Besøkende og polikliniske pasienter skal følge smittevernreglene under oppholdet på sykehuset, selv om man er vaksinert.

​Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.

​Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Er du i tvil, kontakt personalet.

Betaling, egenandel og frikort

Du kan betale via Vipps, på automat i resepsjonen eller få faktura hjem.​​

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over egenanndeler - Helsenorge.no 

Refusjon og støtteordninger - Helsenorge.no​


Blodprøver

Fysisk helse

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt på sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Se praktisk informasjon om avdelingen: Avdeling for medisinsk biokjemi

Åpningstider

Mandag-fredag: kl. 7.30-15.30
Lørdag/søndag/helligdager: STENGT 
Onsdag før skjærtorsdag, og julaften og nyttårsaften: kl. 7.30-12

Timebestilling er ikke nødvendig.
Unntak: Glukosebelastning, bestill på telefon: 22 45 15 70

På Diakonhjemmet sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de spør om dette.

Psykisk helse

Ved Senter for psykofarmakologi har vi bred kunnskap om medisiner som brukes av pasienter med psykiske lidelser. På vårt laboratorium måles mengden medisin i blodet. Vi analyserer også gener som har betydning for effekt og bivirkninger av medisiner.

Åpningstid blodprøvetaking: Mandag-fredag kl. 8-15

Telefon laboratoriet: 22 02 99 40 kl. 8-15

Adresse: Forskningsveien 13, 0373 Oslo


Blomster og parfyme

Bruk av sykehusets e-postadresse

Ikke send sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter i en e-post.
Slike henvendelser må sendes

Diakonhjemmet sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Les mer om bruk av sykehusets e-po​stadresse​.

Frivillighet og sykehusverter

​Diakonhjemmet sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg? 

​Les mer om frivillighet ved Diakonhjemmet sykehus

Gavekonto

Noen ønsker å gi små eller store gaver til sykehuset, dette er vi svært takknemlige for. 

Ønsker du å gi en gave?
Diakonhjemmet sykehus har gavekonto 7038 05 28426

Hjertelig takk om du ønsker å gi noe.

Helseopplysningsskjema

Kart, parkering og adkomst

Adkomst til Steinerud

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon.
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon.  

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen.
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat.

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22) Google maps.

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.


​Parkering på Steinerud​

Parkering utendørs på P1 og P5 er avgiftsbelagt mandag-lørdag mellom kl. 9-15. Pris: Kr. 50,- per time. Søndager og røde dager er det gratis parkering. Julaften, påskeaften og nyttårsaften regnes som hverdager med avgift til kl. 15​.

Det er også mulig å parkere innendørs i parkeringshuset P4. Her er prisen for tiden kr 40,- per time, maks 200,- per døgn. Avgiften gjelder hele døgnet alle dager.​​

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Reidar Kobros vei.
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Vi har i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.


​​​Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​

Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering.
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet.
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer.
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper.

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic.​


Adkomst​ til Vinderen

T-bane

  • ​​​Linje 1 til Vinderen.
  • Linje 4 eller 5 til Blinderen.

Buss

Linje 23 til Gaustad. Se www.ruter.no for mer informasjon.

Bil

Ta av fra Slemdalsveien ved Gaustad stasjon og følg skilting inn ved Forskningssentrene.


Parkering på Vinderen

På Vinderen er det for tiden 21 parkeringsplasser, hvorav fire av dem er EL-bilplasser med krav til lading. Disse er merket med grønt. I tillegg er det to HC-plasser, merket med blått. 

Rødmarkerte plasser er forbeholdt ansatte med gyldig parkeringsavtale.

Parker kun på oppmerkede parkeringsplasser. Avgift gjelder fra kl. 7-17.

Oversiktskart over parkering på Vinderen

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic.​

Kiosk og kafe

På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen, som har varme og kalde retter,​ kaker og drikke. Det finnes i tillegg automater med enkel drikke i resepsjonsområdet.

Åpningstider
Mandag-fredag: kl. 9-16.30
Lørdag og søndag: kl. 10-16

OBS! Det er ikke minibank på sykehuset. 

Mobiltelefon, trådløst nettverk, sosiale medier

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene:

  • ​Intensiv- og postoperativenheten
  • Operasjonsstuene
  • Akuttmottaket
  • Observasjonsposten
  • Dagkirurgen

​Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte.

Nettverksnavn: Gjestenett 

Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler

  • ​Ikke del informasjon om andre, som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort.
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd.
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det.

Måltider

Serveringstidspunkt for måltider varierer ut fra belegg og bemanning på sengepostene.​

Utkjøringstider for mattraller fra hovedkjøkkenet på Steinerud

Hverdager
Frokost kjøres ut kl. 8 (tralle hentes inn​ kl. 10).
Lunsj kjøres ut kl. 11.40 (tralle hentes inn kl. 13).
Middag kjøres ut kl. 15.30 (tralle hentes inn kl. 17).

Kveldsmat sendes sammen med middagstrallen.

Helg og høytid
Frokost kjøres ut kl. 8.20 (tralle hentes inn kl.10.30).
Middag kjøres ut kl. 12.30 (tralle hentes inn kl. 14.10).
Kveldsmat kjøres ut kl. 15.30 (tralle hentes inn kl. 17).

Senkvelds sendes sammen med trallen med kveldsmat og serveres av helsepersonell etter egne rutiner.

Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet sykehus, men det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende.  Overnattingen må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon: 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon: 23 25 24 00  
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon: 21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Preste- og diakontjenesten

​Sykehusprestene og sykehusdiakonen har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søndag og helligdag, de tilbyr nattverd og forbønnshandlinger ved sengen, og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, kan få kontakt med sitt samfunn om de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med dette.

Les mer på

Smittevern - hjelp oss å hindre smitte

​Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed.

Diakonhjemmet sykehus arbeider for å forebygge spredning av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomsten av disse bakteriene er mye høyere i land utenfor Norden enn i Norge.

Du må kontakte fastlegen din før innleggelse eller poliklinisk konsultasjon, dersom du i løpet av de siste 12 månedene:

  • har arbeidet i helsetjenesten utenfor Norden
  • har fått tannbehandling utenfor Norden
  • har fått behandling på sykehus utenfor Norden
  • har fått poliklinisk kirurgisk behandling utenfor Norden
  • har kronisk eksem, sår eller hudinfeksjon, og har oppholdt deg sammenhengende i mer enn seks uker utenfor Norden
  • har oppholdt deg i flyktningeleir eller barnehjem utenfor Norden
  • tidligere har vært smittet av resistent mikrobe, eller bodd i samme husstand som en som er smittet av resistent mikrobe
  • har besøkt eller arbeidet i svinefarm utenfor Norge

I disse tilfellene må du be fastlegen vurdere om undersøkelse for bakterier, som er motstandsdyktige mot antibiotika, er påkrevd.

Dersom undersøkelsen er nødvendig, vil denne være gratis og du skal ikke betale egenandel. Be fastlegen om å sende kopi av prøvesvaret til sykehuset.

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver.



Sykehuskirke, kapell og stillerom

​På Steinerud er det et døgnåpent kirkerom like til høyre for hovedinngangen i resepsjonsområdet. I 1. etasje er det også et stillerom som alltid er åpent. Her er du velkommen til en rolig stund. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

I kapellet ved nordvestre hjørne av sykehuset, kan prestene tilby båreandakter i forbindelse med overføring til begravelses-/bisettelsessted.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene, og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt eller borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet, med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Relaterte nyheter

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?