We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Diagnose

Artrose

Artrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet, som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen kan ramme alle ledd, men forekommer oftest i hender, hofter, knær og føtter. Mange har artrose i flere ledd, da kalles det polyartrose eller generalisert artrose.

Artrose kan gjøre leddene stive og smertefulle. Hverdagslige gjøremål, som å reise seg fra stolen eller knytte skolissene, kan bli vanskelige. Selv om det ikke finnes noen kur for artrose finnes det behandling som kan lette artroseplagene og gjøre det lettere å bevege seg.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Artrose rammer særlig leddbrusken. Brusken blir tynnere og kan etterhvert forsvinne helt. Det kan også dannes benpåleiringer som viser seg som kuler ved leddets ytterkanter, for eksempel på fingerleddene. Leddbetennelse med overproduksjon av leddvæske og fortykkelse av leddhinnen kan også forekomme.

Artrose er den vanligste leddsykdommen hos voksne, og omtrent halvparten av befolkningen vil få artrose i løpet av livet. Sannsynligheten for å få artrose øker med alderen, og kvinner er mer utsatt. Faktorer som overvekt, feilstillinger, tidligere skader i leddet og gener spiller også inn.
 
Symptomene utvikler seg ofte gradvis og kan variere mellom gode og dårlige perioder. De vanligste symptomene er stivhet og smerte. Særlig om man har vært lenge i ro, kan leddet føles stivt og vondt når man skal komme i gang. For dem med hofte- eller kneartrose er det ofte vondt å sette og reise seg, ta av og på fottøy, gå i trapp og å komme seg inn og ut av bil. De som har håndartrose kan få utfordringer med å holde fast redskaper, skru opp korker og lokk, vri opp kluter og lignende.  I perioder kan leddet føles ømt, hovent og varmt.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time.

Utredning

Vanligvis stilles diagnosen ved å undersøke leddet og snakke med deg som pasient. Typiske funn ved leddundersøkelsen er hevelse og nedsatt bevegelighet. Dersom det er tvil om diagnosen, kan blodprøver være aktuelt for å avkrefte andre revmatiske sykdommer. Noen ganger er det nødvendig med røntgen eller ultralyd. MR er normalt ikke nødvendig.

Røntgenundersøkelser kan påvise forandringene som oppstår i leddene, men ikke før senere i sykdomsforløpet. Man kan ha betydelige forandringer på røntgenbilder uten å være særlig plaget av det, eller ha betydelige plager uten at dette samsvarer med funn på røntgenbilder. Behandlingen rettes imidlertid mot symptomer og ikke mot eventuelle funn på røntgenbilder. Ved tvil om diagnosen kan fastlegen henvise deg til en revmatologisk poliklinikk for vurdering.

Behandling

Samval

Når du har blitt sjuk eller har eit helseproblem, finst det ofte fleire ulike moglegheiter for undersøkingar og behandling. Her finn du samvalsverktøy ved kneartrose, som kan hjelpe deg til å ta valet. Det finst førebels inga spesifikk behandling som kan stanse sjukdommen og normalisere leddbrusken, men fleire tiltak kan betre symptoma og følgjene av sjukdommen.

Alle med symptom bør få tilbod om grunnbehandlinga, det vil seie informasjon, rettleidd trening og vektreduksjon ved overvekt. Somme vil i tillegg ha behov for supplerande behandling, som symptomdempande legemiddel, fysioterapi eller ergoterapi og hjelpemiddel medan eit fåtal vil utvikle ei så alvorleg grad av artrose at det er formålstenleg med kirurgi.

Informasjon, rettleidd trening og vektreduksjon ved overvekt utgjer hjørnesteinane i artrosebehandling. Å delta på artrosekurs eller tilsvarande kan gi betre innsikt i sjukdommen og kva ein kan gjere for å meistre kvardagen. Fastlegen din kan vise deg til artrosekurs.

Tilpassa trening kan redusere smerter og stivleik, og dessutan betre funksjonen. Ein fysioterapeut kan setje opp eit individuelt tilrettelagt treningsprogram, og gi råd og rettleiing om aktivitetar og belastning. Det er mange ulike former for trening som kan gi effekt på smerter og funksjon ved artrose. Dei fleste vil ha nytte av styrkje- og kondisjonstrening, men også andre treningsformer som yoga, Tai Chi, balanse- og rørsletrening kan vere aktuelt for somme.

Ved handartrose kan ein ergoterapeut tilpasse eit treningsprogram, og gi råd og rettleiing om ulike støtteskjener (ortosar) og hjelpemiddel. Forsking viser at ein vektnedgang på 5 prosent eller meir kan redusere symptoma dersom ein er overvektig.

Tilrådde legemiddel inkluderer tradisjonelle smertestillande og betennelsesdempande legemiddel, både i gel-form og som tablettar. Leddinjeksjonar med kortison kan prøvast dersom det er påvist betennelse i det smertefulle leddet, men den smertelindrande effekten er kortvarig.

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Artrose er en kronisk sykdom, og symptomene kan variere over tid. Oppfølgingen skjer i samarbeid med fastlege eller fysioterapeut. Behov for videre behandling eller henvisninger (fysioterapi, ergoterapi, legespesialist) vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved behov for støtteskinner ved håndartrose kan man henvises til en ergoterapeut i spesialisthelsetjeneste.

Kontakt

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning

Kontakt Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning
A couple of people walking outside of a building

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12, 0370 Oslo

Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Transport

​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

Oversiktskart over parkering på Steinerud

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Parkering bil​

Parkering ute (P1 og P5)

Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
Søndag + røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time

Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

HC-parkering

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​


Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic

Nyheter

    Artikler

      Kurs

      • Artrose
        Tilbudet passer for deg som har artrose. Kurset varer en dag, fem og en halv time på dagtid.
        Artrose
        14.
        januar
        2025
        Flere datoer