
Rehabilitering
Rehabilitering skal bidra til at mennesker med sykdom eller skade oppnår best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt, og i samfunnet.
Rehabilitering foregår på ulike måter, og vanligvis som en naturlig del av behandlingen. Rehabilitering handler om samarbeid mellom pasienten og fagpersonene, og ofte kan det være flere ulike faggrupper inne i bildet.
Hva gjør vi?
Hva kan du forvente?
Behov for videre rehabilitering
Hva gjør vi?
Ved nyoppdaget Diabetes type 1 er det viktigste å lære deg å håndtere det praktiske først.
- Vi lærer deg å måle blodsukker ditt og å sette insulin (trekke opp insulinpenn og korrekt injeksjonsteknikk).
- Vi gjør deg kjent med ditt blodsukker så du får en forståelse av hva de ulike verdiene forteller.
- Vi informerer deg om det som er relevant og viktig for deg og din livssituasjon. Vi tilpasser mengde informasjon, da det kan bli overveldende med for mye informasjon. Derfor kartlegger vi om det er noe spesielt du har behov for av informasjon (f.eks. diabetes og trening eller diabetes og bruk av alkohol).
- Vi informerer deg om kosthold.
- Vi informerer deg om hvilke symptomer som kan fortelle deg at du har fått for lavt blodsukker (hypoglykemi/føling), og hva du da skal gjøre.
Hva kan pasienten forvente?
De fleste er bare innlagt noen få dager på sengeposten og det er mye som skal skje på kort tid, men posten samarbeider tett med poliklinikken der du vil få oppfølging hos diabetessykepleier etter utskrivelse.
- Vanligvis vil diabetessykepleier og/eller ernæringsfysiolog fra poliklinikken tilse deg før utskrivning, og dere avtaler en time på poliklinikken etter utskrivning.
Behov for videre rehabilitering
Oppfølging skjer hos diabetessykepleier på poliklinikken.
Hva gjør vi?
Legges du inn med et blodsukker som er vanskelig å regulere innenfor ønsket målverdi eller blodsukker som har vært høyt over tid, forsøker vi å korrigere blodsukkeret ditt her. Det kan være flere årsaker til at blodsukkeret ikke er innenfor ønsket målområdet, og vi forsøker å kartlegge hva som kan være utløsende årsak. Er det svært vanskelig regulerbart, kan det bli aktuelt med en samtale med diabetessykepleier fra poliklinikken mens du er innlagt.
Legges du inn av andre årsaker enn din diabetes type 2 og du har en godt kontrollert diabetes, blir ikke nødvendig diabetesdiagnosen et tema under innleggelsen.
Hva kan pasienter forvente?
Pasienter med diabetes type 2 skal primært følges opp i primærhelsetjenesten hos sin fastlege.
Sykehuset vil spørre om du har god oppfølging hos din fastlege.
Kanskje spør de når du sist sjekket synet og observerer føttene og skotøyet ditt med tanke på om det er sår eller nedsatt følesans (nevropati).
Behov for videre rehabilitering
Du vil få informasjon om kurs på sykehusets Lærings- og mestringssenter (LMS).
Kurset er for personer med diabetes type 2 og deres pårørende.
Hva gjør vi?
Hva kan pasienter forvente?
Behov for videre rehabilitering
Hva gjør vi?
Hva kan pasienten forvente?
Behov for videre rehabilitering?
- FRA (Forsterket Rehabilitering Aker Sykehus), kommunehelsetjenesten
- Sunnaas Sykehus
- FRAM Unicare Rykkinn
Hva gjør vi?
Hva kan du forvente?
Behov for videre rehabilitering
Hva gjør vi?
Hva kan du forvente?
- Fysioterapeut (kartlegging av fysiske utfordringer, muligheter og vurdering av tiltak knyttet til fysisk aktivitet)
- Ergoterapeut (kartlegging og vurdering av behov ergonomiske tiltak og/eller aktivitetsregulering for deg med utmattelse)
- Revmaskole (møteplass mellom pasienter og helsepersonell for erfaringsutveksling og tverrfaglig undervisning. Målet er å gi deltagerne bedre kunnskap om revmatisk sykdom og behandlingsmuligheter, samt økt forståelse for og trygghet til å mestre hverdagen)
- Atrosekurs (siden det foreløpig ikke finnes en kur mot artrose er det viktig å lære seg å leve så godt som mulig med sykdommen. Et viktig skritt på denne veien, er å skaffe seg god kunnskap om artrosesykdommen og om hva du selv kan gjøre for å redusere smerter og andre symptomer)
- Sosionom (dersom du har behov for ulike tiltak for å mestre den nye situasjon med sykdom, både for pasient og for pårørende. Sosionomene kan bistå med hjelp til å bearbeide den nye livssituasjonen gjennom samtaler, råd og veiledning knyttet til de sosiale forholdene)
- (Ved skade) ortoped for vurdering
- Revmakurs med tolk
- Oppfølging av fatigue sykepleier (Fatigue/utmattelse er et vanlig symptom ved revmatisk sykdom og kan være både fysisk og mentalt. Fatiguesykepleieren snakker med pasienter med vedvarende utmattelse for kartlegging og tiltak)
- Informasjon om ulike webinarer og informasjonsfilmer knyttet til revmatisk sykdom
- Informasjon om interesse organisasjoner (NRF, HHF, FFO)
Behov for videre rehabilitering
- Hjemmesykepleier
- Helsehus
- Fysioterapeut (kommunal eller privat)
- Frisklivssentral
- Hverdagsrehabilitering
- Rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten:
- Godt Haab Helse og Rehabilitering
- Skogli Helse og Rehabiliteringssenter
- Unicare Jeløy
- Vikersund Bad og Rehabiliteringssenter AS
- Nasjonal Behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR)
- Behandlingsreiser (OUS)
- NAV (ved for eksempel arbeidsutprøving)
Hva gjør vi?
Hva kan du forvente?
Behov for videre rehabilitering
Samtidig behandling og rehabilitering av psykose og bipolar lidelse i Spesialisert poliklinikk
Verktøy
Kurs
Kognitiv atferdsterapi for psykose samt Psykoedukativt kurs for personer med bipolar lidelse, som begge er ment å gi deg redskap til å ta i bruk egne ressurser i behandling av psykisk lidelse og bidra til en opplevelse av mestring
Pårørendekurs med tema psykose og bipolar lidelse med kunnskap- og erfaringsutveksling som er ment å hjelpe deg og dine pårørende til å fungere bedre sammen
Fysisk aktivitetsgruppe
Gruppe ledet av idrettspedagog og ergoterapeu Inneholdert. lange og korte turer/skiturer/sykkelturer i skog og mark med sosialt samvær, bål og mat, samt svømming i svømmehall, fotball ute og styrketrening i treningsrom på DS. Det tilbys også individuell trening og tur. Aktivitetsgruppene drar også på hytteturer sammen
IPS (Individuell jobbtilpassing)
Oppfølging via jobb og utdanning.
PEF (Psykoeduaktivt familiesamarbeid)
FACT team
Samhandling med kommunetjenestene
Oslo kommune, bydeler, etater, fastleger
Rehabilitering i annen spesialisthelsetjeneste
- Rehabilitering på AKER/OUS – i hovedsak slagpasienter og amputasjonspasienter
- Sunnaas sykehus – kompleks rehabilitering
- Rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med HSØ
Overordnet ansvar/systemansvar
Sentralt rehabiliteringsutvalg har systemansvar for rehabilitering
- Ledes av en definert klinikk
- Gruppen består av ledere fra alle fem klinikker, brukerrepresentant samt representant fra avdeling for fag og kvalitet.
Faglig ansvar
Faggruppe rehabilitering
Klinikk
Praktisk pasientarbeid
Sentralt rehabiliteringsutvalg
- En representant fra nivå 3 eller 4 fra hver av de fem klinikkene i sykehuset.
- En representant fra Avdeling fag og kvalitet (AFK).
- En representant fra Brukerutvalget
- Leder for faggruppe rehabilitering
- at sykehuset ivaretar sine forpliktelser knyttet til nasjonale og regionale føringer med spesielt fokus på rehabilitering på lokalsykehusnivå
- at sykehuset svarer ut krav relatert til rehabilitering på lokalsykehusnivå beskrevet i oppdragsdokument fra HSØ
- forankring og videreutvikling av strukturer og rutiner for å sikre god samhandling med pasienter og pårørende og samhandling på tvers av yrkesgrupper, avdelinger og nivåer
- å inspirere til å ta i bruk egnet teknologi innenfor feltet rehabilitering.
Faggruppe rehabilitering
- Formalisert samarbeid med andre aktører
- Kontinuitet i pasientforløp
- Brukerperspektiv i rehabiliteringen
- Bruk av teknologi og nye arbeidsformer
Hvem kan kontakte koordinerende enhet?
Regional koordinerende enhet (RKE)
Fra 1. mai 2018 ble definisjonen for rehabilitering endret fra å være "...tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål…" til ikke lenger å være tidsavgrenset. Dagens definisjon er:
"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere.
Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet".
Dette betyr at flere brukergrupper defineres inn som "rehabiliteringskandidater", for eksempel opptrening etter hoftebrudd og slag, og pasienter med akutt og subakutt funksjonssvikt. Dermed er en større del av aktivitetene på lokalsykehus definert som rehabilitering.
Det rehabiliteringsfaglige utgangspunktet er at rehabilitering starter samtidig som behandlingen starter. Mange pasienter i vårt sykehus har behov for rehabilitering i tidlig fase, som pasienter med slag, hjertesykdom, lungesykdom, mage/tarmsykdommer, ortopediske pasienter, kreftpasienter, geriatriske pasienter og pasienter med akutt/subakutt funksjonssvikt. Mange av disse pasientene/pasientgruppene får allerede tilbud om rehabilitering i tidlig fase ved sykehuset, men disse tilbudene kan sannsynligvis systematiseres og koordineres bedre internt.
Fagutvikling er viktig for å få kvalitet inn i rehabiliteringen. Det omfatter koordinering, oppfølging og implementering av ny kunnskap.
Det er utviklet en rekke ulike typer måleverktøy til bruk i rehabiliteringen. Disse spiller en viktig rolle for å kunne gjøre gode utredninger, måle effekt og følge utviklingen hos pasienten over tid. Det er også en viktig korrigering på opplevd behandling fra pasienten.
Det er utarbeidet flere nasjonale fagprosedyrer knyttet til rehabilitering. En fagprosedyre gir en detaljert beskrivelse av hvordan du utfører en behandling eller et tiltak.
Se aktuelle fagprosedyrer og veiledere (sunnaas.no)
Les om fagnettverket for tidlig rehabilitering i HSØ (sunnaas.no)