Rehabilitering
Rehabilitering skal bidra til at mennesker med sykdom eller skade oppnår best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt, og i samfunnet.
Rehabilitering foregår på ulike måter, og vanligvis som en naturlig del av behandlingen. Rehabilitering handler om samarbeid mellom pasienten og fagpersonene, og ofte kan det være flere ulike faggrupper inne i bildet.
Med tidlig rehabilitering menes rehabilitering fra og med intensivavdeling og til og med sengepost på sykehus, inkludert overgangen mellom disse avdelingene.
Dette omfatter blant annet; mobilisering etter operasjon, fokus på fysisk aktivitet, råd og veiledning, forberedelse til rehabilitering etter utskrivelse.
Tidlig rehabilitering omfatter også pasienter som har gjennomgått respiratorbehandling, hjerneslag, alvorlig covidsykdom, traumer m.m.
På Diakonhjemmet sykehus har vi rehabilitering knyttet til hvilken behandling du får på sykehuset. Her har du en oversikt over de vanligste grunnene til behov for rehabilitering og hvordan dette foregår:
Hva gjør vi?
Du som har brukket hoften og bor hjemme, kan forvente å bli på sykehuset inntil fem dager etter operasjonen. Rehabilitering i tidlig fase starter første dag etter operasjonen. Du vil få tilsyn av fysioterapeut og hjelp til å bevege deg av sykepleiere og annet pleiepersonell. Videre vil du bli instruert i øvelser du kan gjøre for å gjenoppbygge muskulatur og bevegelighet.
Under oppholdet vil du flere ganger pr dag få hjelp til bevegelsestrening. Vi trener med deg slik at du gjenvinner selvstendighet i å komme inn og ut av seng og opp og ned av stol. Det mest sentrale er likevel trening for å gjenvinne mest mulig av din gangfunksjon så raskt som mulig. De første dagene vil dette gjøres med hjelp av prekestol/gåstol og under veiledning og støtte av pleiepersonell og fysioterapeut.
Du vil også få veiledning av ergoterapeut for tilpasning av hjelpemidler du trenger ved utreisen.
Hva kan du forvente?
Målet er å gjenvinne så mye som mulig funksjonsnivået du hadde før brudd og operasjon. Selv om du ikke kan forvente å gjenvinne dette i løpet av oppholdet ditt på sykehuset, er rehabiliteringen i tidlig fase avgjørende for videre progresjon. Du kan derfor forvente at vi legger til rette for at du er godt nok smertelindret til å være i mye bevegelse i kontrollerte former under veiledning og støtte fra personalet på sengepost.
I den tidlige fasen trenger du ganghjelpemidler for å kunne bevege deg. Vi bruker prekestol de første dagene. Noen opplever så stor fremgang at de kan gå over til rullator eller krykker under oppholdet hos oss, men det er vanlig å måtte bruke prekestol i en uke eller mer.
Behov for videre rehabilitering
Etter endt opphold hos oss, vil du være i behov av videre rehabilitering. Dette tilbudet gis av kommunehelsetjenesten. Vi formidler ditt behov ut i fra funksjonsnivå til din bydel og de vil gi deg et tilbud basert på dine behov. De aller fleste trenger rehabilitering på institusjon. Oslo kommune tilbyr dette enten på et av byens Helsehus eller Forsterket Rehabilitering Aker (FRA). I noen tilfeller vil du også kunne skrives ut til eget hjem, da med hjelp og videre rehabilitering fra bydelens mestringsteam.
Under oppholdet hos oss vil du bli spurt om du ønsker å delta på et todagers kurs på Lærings og Mestringssenteret. Dette kurset holdes to ganger i året. Her vil du, sammen med andre som har gjennomgått samme behandling som deg, få gruppeundervisning og -samtale med fysioterapeut, ergoterapeut, farmasøyt, ernæringsfysiolog, lege og sykepleier. Du vil også møte en likeperson, en som har erfaring med å ha vært gjennom det samme som deg.
Under utvikling
Under utvikling
Rehabilitering etter akutt funksjonssvikt
Hva gjør vi?
Ved akutt funksjonssvikt hos den gamle pasienten vil vi ha fokus på at pasienten primært skal komme tilbake til den helsetilstanden de var i før de ble rammet av akutt sykdom. Dette gjør vi ved å tilby en helhetlig og tverrfaglig utredning, behandling og rehabilitering. Diagnostikk og medisinsk behandling, forebygging av komplikasjoner og mobilisering foregår parallelt.
Hva kan pasienter forvente?
Pasienter vurderes og behandles av et tverrfaglig behandlingsteam. Teamet består av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Sosionom, ernæringsfysiolog og logoped er også tilgjengelig ved behov. Teamet har faste møter to ganger i uken hvor de ulike faggruppene diskuterer pasientens hjelpebehov og videre målsetting.
Behov for videre rehabilitering
Vi samarbeider tett med pasient, pårørende og primærhelsetjenesten og planlegger sammen hva som skal skje videre etter utskrivelse. I dag foregår mye rehabilitering av eldre pasienter i kommunehelsetjenesten, enten om pasienten returneres til eget hjem, eller har behov for videre rehabilitering på helsehus.
Slagenheten på Diakonhjemmet sykehus er en del av Oslo Slagsenter.
Det betyr at den slagrammede legges inn på Ullevål Oslo Universitetssykehus i den akutte fasen, for så å overføres til sitt lokalsykehus for behandling og opptrening.
Hva gjør vi?
Først kartlegger vi hvilke utfall hjerneslaget kan ha gitt.
Vi har fokus på at pasienten skal gjenvinne funksjon, for å kunne leve mest mulig selvstendig og opprettholde livskvaliteten etter hjerneslaget. Dette gjør vi ved å gi pasienten veiledning og hjelp med opptrening og aktivitet så tidlig som mulig, med utgangspunkt i dagliglivets aktiviteter. Sammen kartlegger vi behov og muligheter for videre rehabilitering.
Hva kan pasienten forvente?
Slagrammede har ofte sammensatte problemstillinger. Derfor vurderes og behandles hver pasient av et tverrfaglig behandlingsteam som består av lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, logoped og klinisk ernæringsfysiolog. Teamet samarbeider tett med hverandre, med pasient og med eventuelle pårørende, og sammen kommer de fram til om det er aktuelt med videre rehabilitering og hvor denne i så fall bør foregå.
Behov for videre rehabilitering?
Etter et hjerneslag skrives en stor del av pasientene ut til hjemmet, eller reiser til steder som:
- Aker OUS, rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
- FRA (Forsterket Rehabilitering Aker Sykehus), kommunehelsetjenesten
- Sunnaas Sykehus
- FRAM Unicare Rykkinn
Alle slagrammede får tilbud om poliklinisk kontroll ca. tre måneder etter utreise.
Der det er aktuelt, gis et tilbud om tre-dagers kurs for pasienter og pårørende på sykehusets Lærings- og mestringssenter (LMS)
Hva gjør vi?
Hvis du har gjennomgått et hjerteinfarkt og er pasient ved Diakonhjemmet sykehus, har du sannsynligvis vært pasient også på Oslo universitetssykehus (OUS) også. Du har gjennomgått en angiografi (røntgenundersøkelse av blodårene som forsyner hjertemuskelen) med stent (en slags armering for å avstive de trange partiene i blodårene til hjertet), eller åpen hjertekirurgi. Hvis inngrepet ditt har vært angiografi med stent er det vanlig å reise hjem samme dag du kom til Diakonhjemmet fra OUS, eller neste dag. Har du gjennomgått åpen hjertekirurgi vil du være pasient hos oss i noen dager.
Hva kan du forvente?
På sykehuset får du samtale med lege, fysioterapeut og sykepleier. Legen vil ha fokus på den medisinske behandlingen og fysioterapeuten vil snakke med deg om aktivitet og trening. Fra sykepleier eller fysioterapeut får du utdelt en mappe med informasjon om det du har vært gjennom og veien videre.
Hvis du har hatt åpen hjertekirurgi vil du få hjelp til å komme deg i aktivitet igjen, opp av seng og hjelp til å puste riktig.
Behov for videre rehabilitering
Videre rehabilitering er viktig for å forebygge nye hjerteproblemer.
Du vil få tilbud om å komme tilbake en til to uker etter at du er utskrevet, på et hjerteinformasjonsmøte.
Vårt mål er at du skal føle deg trygg når du skal tilbake til dine vanlige aktiviteter. Når du har vært hjemme noen dager vil du kanskje ha spørsmål som du kan få svar på i hjerteinformasjonsmøtet. Du er velkommen til å ta med deg pårørende. Her vil du også få informasjon som vi tenker er aktuelt for deg fra sykepleier, farmasøyt og ved behov lege bidrar på møtet.
Du vil også få tilbud om å være med på et to dagers Lærings og Mestringskurs litt lenger frem i tid. Her vil du møte lege, fysioterapeut, farmasøyt og psykolog. Du kan ta med pårørende.
Det er det tilbud om gruppetrening med fysioterapeut og sykepleier to ganger i uken, totalt tolv ganger. Treningsgruppen er for dere som har gjennomgått hjerteinfarkt. Denne treningen foregår ofte i Frognerparken.
Under utvikling
Hva gjør vi?
Du som har fått en ny-diagnostisert revmatisk sykdom kan forvente deg en poliklinisk time der revmatologen og/eller sykepleier vil snakke med deg om hvilke utfordringer du har i din hverdag knyttet til sykdommen og hvordan du håndterer disse. Legen vil undersøke leddene og ryggen din, måle blodtrykk og lytte på hjerte og lunger. Legen vil også ofte bruke ultralyd for å vurdere leddene dine.
I samtalen vil det bli lagt vekt på at du får god informasjon om din diagnose. I tillegg vil du sammen med legen vurdere om du har behov for medikasjon og eventuelt hvilken medisin som er aktuell for deg. Din situasjon vil bli kartlagt med tanke på videre tiltak og oppfølging for å kunne leve med din sykdom på best mulig måte.
Hva kan du forvente?
Målet med rehabilitering er at du skal kunne mestre sykdommen din på best mulig måte, ut ifra dine forutsetninger, mål og ønsker. Mulige tiltak fra sykehuset kan da være;
- Fysioterapeut (kartlegging av fysiske utfordringer, muligheter og vurdering av tiltak knyttet til fysisk aktivitet)
- Ergoterapeut (kartlegging og vurdering av behov ergonomiske tiltak og/eller aktivitetsregulering for deg med utmattelse)
- Revmaskole (møteplass mellom pasienter og helsepersonell for erfaringsutveksling og tverrfaglig undervisning. Målet er å gi deltagerne bedre kunnskap om revmatisk sykdom og behandlingsmuligheter, samt økt forståelse for og trygghet til å mestre hverdagen)
- Atrosekurs (siden det foreløpig ikke finnes en kur mot artrose er det viktig å lære seg å leve så godt som mulig med sykdommen. Et viktig skritt på denne veien, er å skaffe seg god kunnskap om artrosesykdommen og om hva du selv kan gjøre for å redusere smerter og andre symptomer)
- Sosionom (dersom du har behov for ulike tiltak for å mestre den nye situasjon med sykdom, både for pasient og for pårørende. Sosionomene kan bistå med hjelp til å bearbeide den nye livssituasjonen gjennom samtaler, råd og veiledning knyttet til de sosiale forholdene)
- (Ved skade) ortoped for vurdering
- Revmakurs med tolk
- Oppfølging av fatigue sykepleier (Fatigue/utmattelse er et vanlig symptom ved revmatisk sykdom og kan være både fysisk og mentalt. Fatiguesykepleieren snakker med pasienter med vedvarende utmattelse for kartlegging og tiltak)
- Informasjon om ulike webinarer og informasjonsfilmer knyttet til revmatisk sykdom
- Informasjon om interesse organisasjoner (NRF, HHF, FFO)
Behov for videre rehabilitering
En revmatisk sykdom er kronisk, noe som betyr at du må leve med sykdom i store deler av livet. Det kan være behov for rehabilitering i ulike livsfaser. Rehabilitering tilbys i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Henvisning til privat rehabiliteringsinstitusjon kan enten bli sendt fra fastlegen, avtalespesialist eller andre med henvisningsrett via Regional koordinerende enhet (RKE) eller fra spesialisthelsetjenesten direkte.
Aktuelle rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten:
- Hjemmesykepleier
- Helsehus
- Fysioterapeut (kommunal eller privat)
- Frisklivssentral
- Hverdagsrehabilitering
- Rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten:
- Godt Haab Helse og Rehabilitering
- Skogli Helse og Rehabiliteringssenter
- Unicare Jeløy
- Vikersund Bad og Rehabiliteringssenter AS
- Nasjonal Behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR)
- Behandlingsreiser (OUS)
- NAV (ved for eksempel arbeidsutprøving)
Dersom du har en revmatologisk sykdom med sammensatte og komplekse helseutfordringer, kan NBRR være aktuelt for deg. Du må henvises av revmatolog, og du skal ha gjennomført rehabilitering på vanlig rehabiliteringsinstitusjon (2.- linjenivå). Det er ca. 6-12 mnd. ventetid på opphold, raskere hvis du har anledning til å komme på kort varsel.
På NBRR jobber vi ut fra et helhetlig syn på mennesket – den biopsykologiske modell. Et opphold ved NBRR har som mål å bidra til å styrke pasientens mulighet for en bedre hverdag. Du vil møte et tverrfaglig team som samarbeider tett, og du vil få samtale med seks fagpersoner (revmatolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, psykolog, sykepleier).
Hvis du ønsker mer informasjon, les om opphold ved NBRR
Hva gjør vi?
Etter operasjonen vil du kunne forvente å bli på sykehuset inntil tre dager. En fysioterapeut vil instruere deg øvelser som du skal gjøre 1-4 ganger daglig – både under oppholdet hos oss og de første 3 ukene etter operasjon. Både fysioterapeut og personalet på sengepost vil hjelpe deg med gjennomføringen av disse øvelsene, sikre at du er tilstrekkelig smertelindret til å utføre disse og ivareta nødvendige forholdsregler etter operasjonen.
Den første perioden etter operasjonen vil du måtte bruke fatle for å stabilisere skulderen når du er oppe, og når du er sengeliggende er det viktig at du har armen høyt. Dette vil personalet og fysioterapeutene legge til rette for og instruere deg i.
Hva kan du forvente?
Du kan forvente kyndig veiledning i forhold til øvelsene du skal utføre for å gjenvinne funksjonsnivå. Du skal føle deg trygg på restriksjoner, altså hva du ikke skal gjøre, knyttet til bevegelighet og belastning etter operasjonen.
Eventuelle hjelpemidler du er i behov av etter oppholdet hos oss, vil vi være behjelpelig med å fremskaffe.
Behov for videre rehabilitering
Etter utskrivelse fra sykehuset er det ønskelig at du følges opp av en fysioterapeut på institutt for videre opptrening av skulderen. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege. Dersom ingenting annet er avtalt, vil du følges opp med kontroller ved Senter for ortopedi og revmatologi ved Diakonhjemmet Sykehus. Du vil bli innkalt til kontrollene.
Samtidig behandling og rehabilitering av psykose og bipolar lidelse i Spesialisert poliklinikk
Hvis du har en psykoselidelse, har du kanskje opplevd manglende mestring av dagliglivets utfordringer eller å falle ut av arbeidsliv eller skolegang. Noen kan oppleve manglende forståelse fra omgivelsene og har lite nettverk. Vi ønsker å bistå med verktøy som kan hjelpe deg med å gjenopprette eller bedre din funksjon på disse områdene. Vi ønsker å hjelpe deg å bruke dine ressurser på best mulig måte.
Verktøy
Kurs
Kognitiv atferdsterapi for psykose samt Psykoedukativt kurs for personer med bipolar lidelse, som begge er ment å gi deg redskap til å ta i bruk egne ressurser i behandling av psykisk lidelse og bidra til en opplevelse av mestring
Pårørendekurs med tema psykose og bipolar lidelse med kunnskap- og erfaringsutveksling som er ment å hjelpe deg og dine pårørende til å fungere bedre sammen
Fysisk aktivitetsgruppe
Gruppe ledet av idrettspedagog og ergoterapeu Inneholdert. lange og korte turer/skiturer/sykkelturer i skog og mark med sosialt samvær, bål og mat, samt svømming i svømmehall, fotball ute og styrketrening i treningsrom på DS. Det tilbys også individuell trening og tur. Aktivitetsgruppene drar også på hytteturer sammen
IPS (Individuell jobbtilpassing)
Oppfølging via jobb og utdanning.
PEF (Psykoeduaktivt familiesamarbeid)
En viktig del av behandlingen er å bidra til god funksjon i familien. Vi inviterer familien/pårørende inn i behandlingen for å hjelpe dere til å fungere godt sammen. Rehabilitering av hele familien.
FACT team
Spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste i samme team. Oppsøkende. Recoveryorientert.
Samhandling med kommunetjenestene
Samarbeid med og overføring til bydel. FOT team, psykisk helsearbeid, NAV, Sosialtjeneste, Frisklivssentral, Treffsteder/Aktivitetssenter. Ansvarsgrupper, individuell plan.
Lærings- og mestringssenteret (LMS) arbeider for at pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell skal ha en møteplass hvor de får informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere sykdom, skade og helseforandringer i en rehabiliteringsprosess.
Finn mer informasjon om kurstilbud for pasienter og pårørende på Lærings- og mestringssenteret (LMS)
Oslo kommune, bydeler, etater, fastleger
Sykehusets hovedsamarbeidspartner er Oslo kommune. Det er mange rehabiliteringstilbud i Oslo kommune da kommunen tilbyr rehabilitering både på bydel- og etatsnivå, her er noen av dem.
Forsterket rehabilitering avdeling Aker er lokalisert på Aker sykehus. Vi jobber tverrfaglig med sykepleie, fysioterapi og ergoterapi. Ved å intensivere treningen er målet å få raskere og bedre resultater.
I Oslo kommune er det etablert fire helsehus.
Helsehusene i Oslo tilbyr korttidsopphold der det blant annet gis tilbud om rehabilitering.
Oslo kommune har opprettet en egen «Helseveiviser» på sin hjemmeside. Her finner man ulike tilbud til innbyggere over 60 år i egen bydel.
For pasienter som bor i andre kommuner: sjekk din kommunes hjemmeside.
Dersom du har behov for videre rehabilitering kan henvisning til privat rehabiliteringsinstitusjon være aktuelt. Henvisning kan enten bli sendt fra fastlegen, avtalespesialist eller andre med henvisningsrett via Regional koordinerende enhet (RKE) eller fra spesialisthelsetjenesten direkte.
Rehabilitering i annen spesialisthelsetjeneste
Diakonhjemmet Sykehus samarbeider også med annen spesialisthelsetjeneste. Noen eksempler er:
- Rehabilitering på AKER/OUS – i hovedsak slagpasienter og amputasjonspasienter
- Sunnaas sykehus – kompleks rehabilitering
- Rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med HSØ
Regional koordinerende enhet (RKE)
RKE har ansvar for Informasjonstelefon for ReHabilitering: 800 300 61
Fysikalsk medisin og rehabilitering (helse-sorost.no)
Overordnet ansvar/systemansvar
Sentralt rehabiliteringsutvalg har systemansvar for rehabilitering
- Ledes av en definert klinikk
- Gruppen består av ledere fra alle fem klinikker, brukerrepresentant samt representant fra avdeling for fag og kvalitet.
Faglig ansvar
Faggruppe rehabilitering
Ledes av en person med rehabiliteringskompetanse – utnevnt av Sentral rehabiliteringsgruppe. Består av fagpersoner fra ulike profesjoner som arbeider med rehabilitering fra alle fem klinikker.
Klinikk
Praktisk pasientarbeid
Den enkelte klinikk/kliniker som utfører rehabilitering i direkte pasientbeahndling.
Sentralt rehabiliteringsutvalg
Sentralt rehabiliteringsutvalg skal legge til rette for at sykehuset ivaretar sitt ansvar for fremtidsrettet rehabilitering på lokalsykehusnivå i tråd med overordnede føringer.
Sentralt rehabiliteringsutvalg har beslutningsmyndighet og består av:
- En representant fra nivå 3 eller 4 fra hver av de fem klinikkene i sykehuset.
- En representant fra Avdeling fag og kvalitet (AFK).
- En representant fra Brukerutvalget
- Leder for faggruppe rehabilitering
Sentralt rehabiliteringsutvalg har det overordnede ansvaret for:
- at sykehuset ivaretar sine forpliktelser knyttet til nasjonale og regionale føringer med spesielt fokus på rehabilitering på lokalsykehusnivå
- at sykehuset svarer ut krav relatert til rehabilitering på lokalsykehusnivå beskrevet i oppdragsdokument fra HSØ
- forankring og videreutvikling av strukturer og rutiner for å sikre god samhandling med pasienter og pårørende og samhandling på tvers av yrkesgrupper, avdelinger og nivåer
- å inspirere til å ta i bruk egnet teknologi innenfor feltet rehabilitering.
Faggruppe rehabilitering
Faggruppen jobber på oppdrag fra Sentralt rehabiliteringsutvalg og består av ulike fagfolk som arbeider med rehabilitering fra alle fem klinikker.
Faggruppe rehabilitering skal bidra til at sykehuset ivaretar sitt ansvar for fremtidsrettet rehabilitering på lokalsykehusnivå i tråd med overordnede føringer, og operasjonalisere og implementere beslutninger tatt i Sentralt rehabiliteringsutvalg.
Faggruppe rehabilitering skal særlig ivareta:
- Formalisert samarbeid med andre aktører
- Kontinuitet i pasientforløp
- Brukerperspektiv i rehabiliteringen
- Bruk av teknologi og nye arbeidsformer
Forskjellene på habilitering og rehabilitering er først og fremst ulikheter mellom målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet senere i livet. Habilitering dreier seg om å lære nye ferdigheter, mens rehabilitering handler om å gjenvinne tapte ferdigheter.
Koordinerende enhet
Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten. Den koordinerende enheten skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og helseregionen, og enheten skal være kontaktpunkt for samarbeid. Tjenestene som tilbys skal være synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere.
Hvem kan kontakte koordinerende enhet?
Alle som har spørsmål om tilbud innen rehabilitering, habilitering, individuell plan i Oslo kommune og Helse Sør-Øst. Dette gjelder både pasienter, ansatte i kommuner og ved Oslo Universitetssykehus
Regional koordinerende enhet (RKE)
Regional koordinerende enhet (RKE) ved Sunnaas sykehus gir informasjon og er veiviser til offentlige og private rehabiliteringstilbud. Enheten rettighetsvurderer henvisninger fra fastleger til private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale, og har oversikt over tilbudet i regionen Helse Sør-Øst.
Diakonhjemmet sykehus har lang tradisjon for å drive med kompleks rehabilitering. På 1980-tallet drev sykehuset rehabiliteringsenheter i lokaler i Akersbakken. Da nybygget stod ferdig på Steinerud i 1985, flyttet både revmatologisk avdeling og rehabiliteringsenhetene inn her. Først i 2002 ble rehabiliteringsenheten, som var del av medisinsk avdeling, lagt ned. Sykehuset har i perioder hatt øremerkede senger til slagrehabilitering og også ambulante team. Videre har sykehuset bred tverrfaglig kompetanse, med ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, kliniske ernæringsfysiologer og logopeder ansatt ved avdeling for klinisk aktivitet (AKA).
I 1999 fikk sykehuset ansvar for å opprette Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), og i 2000 åpnet Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR), begge tilknyttet revmatologisk avdeling.
Da både NKRR og NBRR har nasjonale funksjoner regner vi ikke disse tjenestene som del av lokalsykehusfunksjonen.
Fra 1. mai 2018 ble definisjonen for rehabilitering endret fra å være "...tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål…" til ikke lenger å være tidsavgrenset. Dagens definisjon er:
"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere.
Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet".
Dette betyr at flere brukergrupper defineres inn som "rehabiliteringskandidater", for eksempel opptrening etter hoftebrudd og slag, og pasienter med akutt og subakutt funksjonssvikt. Dermed er en større del av aktivitetene på lokalsykehus definert som rehabilitering.
Det rehabiliteringsfaglige utgangspunktet er at rehabilitering starter samtidig som behandlingen starter. Mange pasienter i vårt sykehus har behov for rehabilitering i tidlig fase, som pasienter med slag, hjertesykdom, lungesykdom, mage/tarmsykdommer, ortopediske pasienter, kreftpasienter, geriatriske pasienter og pasienter med akutt/subakutt funksjonssvikt. Mange av disse pasientene/pasientgruppene får allerede tilbud om rehabilitering i tidlig fase ved sykehuset, men disse tilbudene kan sannsynligvis systematiseres og koordineres bedre internt.
Fagutvikling er viktig for å få kvalitet inn i rehabiliteringen. Det omfatter koordinering, oppfølging og implementering av ny kunnskap.
Det er utviklet en rekke ulike typer måleverktøy til bruk i rehabiliteringen. Disse spiller en viktig rolle for å kunne gjøre gode utredninger, måle effekt og følge utviklingen hos pasienten over tid. Det er også en viktig korrigering på opplevd behandling fra pasienten.
Det er utarbeidet flere nasjonale fagprosedyrer knyttet til rehabilitering. En fagprosedyre gir en detaljert beskrivelse av hvordan du utfører en behandling eller et tiltak.
Se aktuelle fagprosedyrer og veiledere (sunnaas.no)
Les om fagnettverket for tidlig rehabilitering i HSØ (sunnaas.no)
Maŋemus ođastuvvon 2024-08-01