Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Klinisk ernæringsfysiolog har disputert innen helsevitenskap

Sissel Urke Olsen i Avdeling for klinisk aktivitet har forsvart sin avhandling om underernæring hos eldre.

Publisert 31.03.2022
Sist oppdatert 28.12.2023
Sissel Urke Olsen mellom sine veiledere, inne i et rom
Sissel Urke Olsen omgitt av veiledere Anne Marie Aas, UiO (til ve) og Anette Hylen Ranhoff og Karin Hesseberg, begge Diakonhjemmet sykehus.
Tittelen på Urke Olsens PhD-arbeid er "Refeeding syndrome among older multimorbid malnourished enteral fed hospitalized patients, with focus on hand grip strength, incidence rates and mortality".
 
Oppgitt emne til prøveforelesningen hennes var "Diskuter om og hvordan ernæring kan påvirke muskelfunksjon og styrke hos eldre pasienter". Disputasen var digital.​
 

Underernærte eldre pasienter

Underernæring er utbredt i akuttsykehus, de eldre er spesielt sårbare. Det kan føre til økt rekonvalesenstid, tap av muskelmasse og et lengre sykehusopphold. Når underernærte pasienter får ernæringsintervensjon, kan de oppleve et skadelig utfall kalt refeeding syndromet (RFS), en tilstand som oppstår hos pasienter med alvorlig under- eller feilernæring når kaloriinntaket økes. Tilstanden kan medføre ubalanse i væske og elektrolyttbalansen, og kan forårsake lunge-, hjerte- og nevromuskulære komplikasjoner.
 
Det overordnede målet med Urke Olsens forskningsprosjekt har vært å utvikle evidensbasert kunnskap om RFS blant eldre, underernærte sykehuspasienter. Pasientene som har vært inkludert i studien har vært 65 år eller eldre og screenet for å være i faresonen for RFS. Alle har vært innlagt på medisinske eller ortopediske sengeposter på Diakonhjemmet sykehus.
 
To av Urke Olsens veiledere er kolleger fra Diakonhjemmet sykehus: Anette Hylen Ranhoff, professor og geriater på Klinikk for medisin og fysioterapeut og forskningskoordinator Karin Hesseberg i Avdeling for klinisk aktivitet.

Lang erfaring

Sissel Urke Olsen har arbeidet som klinisk ernæringsfysiolog på Diakonhjemmet sykehus siden 2002. Da hadde hun i forkant tatt en mastergrad i USA, der hun sammenlignet ammepraksis i Norge og USA.
 
I tiden 2017 – okt. 2021 har hun med midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen gjennom Stiftelsen Dam (tidl Extrastiftelsen) forsket 75% og jobbet klinisk 25%. Hun har også fått penger fra sykehusets forskningsfond og fra avdelingenss Fag- og Utviklingsfond. Hun har fulgt doktorgradsprogrammet på OsloMet.​

Høyt forskningsnivå

Dette er den tredje disputasen ved sykehuset i år. I 2021 var det seks ansatte som disputerte. Tre ansatte på Avdeling for klinisk aktivitet har disputert de siste årene.
 
Tallene fra forskningsdatabasen Cristin viser at Diakonhjemmet sykehus de siste årene er blant de sykehusene i landet som, utenom universitetssykehusene, forsker aller mest. Tallene viser også at antall forskningspublikasjoner og forskningspoeng øker år for år ved sykehuset.