Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

#Grønnkongress24

Miljøutfordringer

Vi ønsker å bidra til økt miljøbevissthet og har laget konkrete utfordringer. Kanskje klarer du flere innen 21. juni?  70 % av fjorårets deltakere tok en eller flere utfordringer. Klarer vi flere i år? Meld deg på utfordringene når du melder deg på Grønn kongress! Og du? Det er ingenting i veien for å etablere miljøvennlige vaner allerede nå. Ei heller å fortsette med de gode vanene du allerede har. 💚

Bilder fra fjordårets utfordring
Tar du utfordringen? Del gjerne resultater med oss i sosiale medier med taggen #grønnkongress. Da blir du med i konkurransen!

Se de enkle utfordringene lenger ned på siden! 

Gå til Grønn Kongress

Deler du din innsats med oss i sosiale medier med taggen #grønnkongress på Instagram og/eller Facebook, eller på e-post: gronn.kongress@diakonsyk.no, er du med i konkurransen om fine premier. Vi håper det kommer inn mange nok oppskrifter på vegetarmiddager til at vi får en grønn kokebok. Opprskriften sender du oss på e-post eller publiserer med taggen #grønnmatDS. Heldige vinnere trekkes​. 

Hjelper det? 

Mange tror det har lite å si hva vi som enkeltmennesker gjør. Men vi mennesker lytter til andre vi stoler på, og vi kopierer folk vi identifiserer oss med. Ved at du engasjerer deg i miljø og klima blir du mer enn en dråpe i havet, du skaper ringer i vannet. Det du sier og gjøre kan ha stor påvirkning. 
 
Vil du bidra med mer enn det du kan gjøre selv, kan du melde deg inn i en miljøorganisasjon. Her er noen: Legenes klimaaksjon​, Framtiden i våre hender, WWF, Bellona, Norges Miljøvernforbund, Greenpeace og/eller Klimabrølet.
 

Utfordringer før 21. juni 

Miljøutfordring - mat

Visste du at hver gang du velger å bytte ut kjøttet med en plantebasert rett, har det like stor miljøgevinst som å droppe å skrive ut 500 papirark. 

  1. Del din beste vegetaroppskrift #grønnmatDS
  2. Spis minst to kjøttfrie middager i uka

Miljøutfordring - klimavennlig transport

I følge Enova kommer de største utslippene vi har som privatpersoner fra transport, og skal vi nå klimamålene må dette endres.

  • Klimavennlig jobb og fritidstransport

Miljøutfordring - forbruk

Hver dag kastes mer enn 350 tonn klær. Det å produsere en dongeribukse slipper ut 33,4 kg CO2. Kanskje det kan inspirere til å ikke kjøpe mer enn det man har behov for? 

Visste du også at mange dingser enkelt kan repareres? På gratis fiksefester kan du få hjelp. Den siste vi vet om i Oslo er 23. mai. Den rekker du før 21. juni! 

  • Kjøp mindre, kjøp brukt, reparer klær og dingser

Miljøutfordring - natur

Plast og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker. 

  • Del bilder av ren natur som vi vil ta vare på 
  • Ta vare på insektsvennlige planter

Miljøutfordring - bevissthet

Mange tror at det du gjør for klimaet ikke har mye å si, men en dråpe i havet lager ringer. Snakk med familie og venner. Meld deg gjerne inn i en miljøvernorganisasjon og bli med på deres aktiviteter.

Eksempler på miljøvernorganisasjoner:

Legenes klimaaksjon, Framtiden i våre hender, WWF, Bellona, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Greenpeace ...

  • Snakk om miljø og gode miljøtiltak
  • Se miljøfilm sammen med familie og venner 

 

#1. Unngå bruk av engangskopper på jobb i to uker

Bruk gjerne koppen din flere ganger før du vasker den, da er du trygg på at den er mer miljøvennlig enn engangskoppen.
 

#2. Skru av lyset hver gang du forlater et rom

Det sparer energi og dermed miljøet. Alle monner drar​!
 

#3. Minst 2 kjøttfrie dager i uken

Produksjon av animalsk mat står for 18 prosent av klimagassutslippene i verden. Om vi reduserer kjøttforbruket reduserer vi dermed også den massive forurensingen.​

Klimagassutslipp (metan og lystgass) i Leip et al. (2010a) varierer med mellom 8 til over 20 kg CO2-ekvivalent per kg kjøtt i EUs medlemsland med et gjennomsnitt på ca 12 kg CO2- ekvivalenter per kg kjøtt. (NIBIO). Det er mye gode proteiner i bønner, linser, erter, soyaprodukter, korn og fullkornsprodukter, nøtter og frø.​ 

#4. La løvetann og kløver stå på plenen ​

Verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt, viser global rapport. Og Norge er intet unntak. Gjør vi hagen vår fristende for insekter, kan vi hjelpe dem med både mat og bosted.​ Husk at gift er veldig farlig for våre viktige små. 
 

Du kan så bievennlige planter! Bier og andre insekter setter stor pris på disse blomstene som gir både nektar og pollen.

Du kan lage eller kjøpe et insekthotell hvor de kan ha reirplassene sine. Det er ikke vanskelig å lage, og krever ikke mer enn at du borer mange hull av ulik størrelse (ikke tvers gjennom) i en vedkubbe som henges opp på en solrik plass.

Du kan la noe av hagearbeidet ligge! En variert hage med en blanding av viltvoksende planter i tillegg til hageplantene, med busker og trær av ulike størrelser, gir mange levesteder for et stort antall arter.

Har du godt med plass, kan du prøve å lage ei blomstereng på eiendommen, eller gå sammen med andre og lag en i nærområdet. En slik må aldri gjødsles, og du bør kun bruke blomster som også vokser vilt i Norge.​​​​

#5. Lær navnet på 10 nye ville blomster, trær eller insekter

Naturkrisen og klimakrisen henger tett sammen. Forskning viser at vi kan stadig mindre om naturen og konsekvensen kan være at vi ikke bryr oss så mye. Å legge merke til og lære mer om naturen vil kunne øke den nødvendige omsorgen for naturen
 

​#6. Kjøp brukt neste gang du føler for å oppgradere hjem eller garderobe​

Klesindustrien står for rundt 10 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp. Det er mer enn fly og skipsfart til sammen. Hvert år forbruker klesindustrien 93 milliarder kubikkmeter vann. Det tilsvarer vannforbruket til 5 millioner mennesker. (kilde: NRK) Vi kjøper dobbelt så mye klær som på 1990-tallet. Trenger vi alle disse klærne? Kanskje vi heller kan bytte litt mellom oss ...

#7. Sykle, gå eller bruk kollektiv transport i hverdagen

Tog er ifølge EU den beste transportformen, bortsett fra gåing eller sykling. Transport sto for 25 prosent av EUs klimagassutslipp i 2018, primært fra veitransport (72 prosent), mens sjø- og luftfart representerer andeler på henholdsvis 14 prosent og 13 prosent av utslippene og tog en andel på 0,4 prosent (bare utslipp fra dieseltog). ​

#8. Se film med miljø som tema

Forslag til filmer du kan se: 
 
  • Blue planet – BBC earth
  • Seaspiracy
  • Dont look up
  • Pingvinenes marsj
  • I gorillaens rike
  • Eyes of the Orangutan
  • Before the Flood
  • The day after tomorrow
  • Avatar I og II
  • Erin Brockovich
  • Dark Waters

#9. Ta med pose og plukk søppel når du går tur

Bry deg om miljøet! Det inspirerer også andre. 

#10. Rydd opp i e-postkontoen og slett e-post du ikke trenger 

Verdens datasentre slipper ut like store mengder klimagasser som den globale flytrafikken, ifølge Bellona. Hvis alle i Norge slettet én e-post hver, vil vi spare utslipp tilsvarende å kjøre Norge på langs tur-retur 10 ganger med dieselbil, ​ifølge Atea Norge​.

​​Små grep ​monner massevis

Noen miljøtiltak er store, andre er små. Selv om det kan føles flott å ta et skikkelig krafttak for miljøet kan mindre ting i hverdagen ha lignende eller større effekt. 

Energi, en viktig faktor for CO2-utslipp
For å løse klima- og naturkrisen må vi bruke energien mer effektivt. All energiproduksjon belaster miljøet. Derfor vil det beste miljøvalget alltid være å redusere forbruket av energi.  Alle er enige om at det er viktig å spare energi.

Strømforbruket i Norge er på rundt 130 TWh årlig, og det planlegges for økt bruk for å fase ut fossil energi. Norge rundt er det planer om batterifabrikker, datasentre, hydrogenproduksjon og annen kraftkrevende virksomhet. Dette kan være næringer og arbeidsplasser som erstatter dagens fossile energibruk. Men omstillingen kan ikke medføre at naturen bygges ned.

Undersøkelser viser at bevissthet på eget energiforbruk kan bidra til å redusere energiforbruket med rundt hele 10 prosent.

Naturvernforbundets rapport Fossilfritt Norge viser hvordan vi skal klare å erstatte all fossil energi med fornybar energi. En full utfasing av fossil energi innen 2040 er mulig å oppnå uten storstilt utbygging av ny fornybar energiproduksjon, men det forutsetter massiv satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren samt en styrt avvikling av petroleumssektoren.

De viktigste bidragene for å redusere energiforbruket i hverdagen er: Gå, sykle eller bruke kollektiv transport istedenfor egen bil. Redusere forbruket av energi i boligen ved å ikke ha det for varmt inne, spar på varmtvannet, slå av lys i rom og ute der det ikke er behov, redusere bruk av elektriske apparater. Vi kan alle spare litt dersom vi har fokus på dette i alle sammenhenger.

Visste du at hvis alle nordmenn sletter 1 til 2 e-poster hver, hadde vi spart like mye strøm som trengs for å lade én million smarttelefoner? Det er på tide å rydde opp i e-postkontoen din og slett alle mail du ikke trenger lenger. Det kan vi gjøre jevnlig.

Sykle eller gå til jobben er bra for både miljøet og deg. Bor du langt unna, kan det være utfordrende. Men kanskje det går an å kjøre en kortere strekning og bruke kollektiv transport på resten? 

Hvis du virkelig ønsker å spare energi og bidra til at vi kan gjennomføre det grønne skiftet kan du kanskje styre energien slik at det ikke brukes lys og varme når det ikke trengs. Kan du installere varmepumpe, vil varmen koste tre ganger så lite elektrisitet å produsere. Bor du i et gammelt hus, kan du redusere varmetapet med etterisolering og nye vinduer. Erstatter du ventiler som bare er åpne hull med miniventilasjon eller skaffer deg balansert ventilasjon kan du spare en god del og få bedre inneklima på kjøpet. Å velge energieffektive produkter er også mulig. Ennå får du ganske mye støtte fra ENOVA til å installere solceller, så hvis du har mulighet er det kanskje nå du skal gripe den. Sparedusj og ledpærer er også en del av regnskapet. 

Hvis du skrur elektriske apparater som fjernsyn, batteriladere, datamaskiner helt av istedenfor å la dem stå i standby-modus sparer du miljøet for overraskende mye strøm.

Visste du at det å produsere én ny t-skjorte tilsvarer det 4,3 kg CO2-utslipp i atmosfæren. Og ved en dongeribukse slippes det ut 33,4 kg CO2? Reparatører er et utdøende yrke fordi klær har blitt så billig å erstatte. Hver dag kastes mer enn 350 tonn klær. Organisasjonene som videreselger klær får mye mer enn de kan håndtere. Å reparere klær og å kjøpe brukte klær fremfor nye er bra for klimaet. Skal du være ekstra fin ved en anledning, er tipset å leie klær istedenfor å kjøpe nytt. 
​ 

Lykke til med utfordringene! Kanskje du klarer flere innen 21. juni? Del gjerne resultatet med oss i sosiale medier med #grønnkongress på Instagram, eller på e-post: gronn.kongress@diakonsyk.no Vi trekker heldige vinnere blant dem som har sendt inn eller publisert et bilde!

Gå tilbake til hovedsiden for Grønn kongress!

Sist oppdatert 11.04.2024