Ressursbank for spondyloartritt (SpA)

Her finner du mer informasjon om spondyloartritt. På nettsidene til ASAS kan du finne mye nyttig informasjon, for eksempel lysbilder til fritt bruk og ASAS anbefalinger.

Norsk Revmatikerforbund (NRF) har publisert et webinar om risiko for hjerte- og karsykdom ved revmatisk sykdom. 

Kort om SpA.pdf

Pasientinformasjon om SpA.pdf

ASAS klassifikasjon SpA_norsk.pdf

ASAS klassifikasjon SpA_engelsk.pdf

Evidens trening_SpA.pdf​

Fagprosedyre

Det foreligger en oppdatert, kunnskapsbasert fagprosedyre for fysioterapi ved spondyloartritt. Fagprosedyren finnes også i en kortversjon. 

Prosedyren er utviklet etter Kunnskapssenterets krav og metoder for utvikling av prosedyrer, herunder systematisk litteratursøk, kritisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget og en konsensusbasert arbeidsmetode. Her finner du ulike vedlegg som gir utfyllende informasjon om arbeidsprosess, kunnskapsgrunnlag og innhold i fagprosedyren: PICO-skjema, søkehistorikk, tabeller med forskningsbasert evidens og metoderapport. Fagprosedyren er også publisert på www.helsebiblioteket.no.

PICO-skjema_fagprosedyre fysioterapi ved spondyloartritt.pdf

Søkehistorikk fagprosedyre SpA.pdf

Metoderapport_fagprosedyre ved SpA.pdf

Evidens kondisjonstrening ved SpA.pdf

Evidens styrketrening fagprosedyre ved SpA.pdf

Evidens bevegelighetstrening ved SpA.pdf

Evidens treningsprogram med flere elementer fagprosedyre fysio ved SpA.pdf

Evidens bassengbehandling ved SpA.pdf

Evidens bløtdelsbehandling ved SpA.pdf

Kvalitetsindikatorer

Kvalitetsindikatorer for fysioterapi ved spondyloartritt er et spørreskjema som pasintene skal fylle ut selv. Angir pasientrapportert kvalitet på fysioterapibehandlingen ved spondyloartritt.​​

Kondisjonstrenin​​g

Hensikten med kondisjonstrening er å øke fysisk form samt å redusere risiko for hjerte-og karsykdom. Les om hvorfor kondisjonstrening er viktig ved SpA. 

Anbefalingene for kondisjonstrening er:

• Enten: Moderat intensitet (≥ 5 dager per uke ≥ 30 minutter per dag, ≥ 150 minutter per uke). Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, f.eks. hurtig gange. 
• Eller: Høy intensitet (≥ 3 dager per uke, ≥ 25 minutter per dag, ≥ 75 minutter per uke). Høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig, f.eks. gange i motbakke eller løping. 
• Eller: En kombinasjon av moderat og høy intensitet, f.eks. to høyintensive økter i uka og en lengre tur i helgen i moderat tempo. 
  
  Forslag til intervalløkter:
  Intensitet i arbeidsperiodene skal være 85 - 95 % av maksimal hjertefrekvens. Dette tilsvarer 16 på Borg RPE skala. I pausene mellom innsatsperiodene gjennomføres gange ned mot 10 - 12 på Borg RPE skala. Start alltid med 10 minutter oppvarming og avslutt med 5 - 10 minutter nedtrapping. Jo mer stigning du velger, desto tøffere blir økten.

• 3 - 4 ganger 4 minutter; 2 minutter pause
• 4 - 6 ganger 3 minutter; 2 minutter pause
• 4 - 6 ganger 2 minutter; 1 minutt pause
• 10 ganger 45 sekunder; 1 minutt pause
• 1-2-3-4-3-2-1 minutter; 30 sekunder til 2 minutter pause

Borg RPE-skala er et godt hjelpemiddel for å finne ut om du trener passe hardt. Du finner Borg RPE-skalaen her

Aktivitetsvalg og tips til tilpassinger

Bath Ankylosing Spondylitis Metrology Index – BASMI består av fem mål på leddbevegelighet i henholdsvis cervicalcolumna , thorakalcolumna, lumbalcolumna og hofteledd. Bilder (6 stk) som viser hvordan BASMI gjennomføres ligger som vedlegget "Illustrasjon BASMI". Manual for utregning av BASMI finner du som vedlegg "Manual BASMI".

Bevegelighet i brystkassen (thoraxekskursjon). Illustrasjon av hvordan måling av brystkassebevegelighet gjennomføres finner du som vedlegg "Bevegelighet i brystkassen"

Armhevinger

Det er ulik utgangsstilling for kvinner og menn. Kvinner har knær i bakken mens menn har strake knær. Hendene skal være plassert under skulder og peke fremover. Testen startes i nedre posisjon. Testperson hever kroppen ved å strekke albuene, og returnerer til nedre posisjon hvor brystkasse (ikke mage) berører underlaget. Ryggen skal være strak hele tiden. Se bilder (vedlegg) av utgangsstillinger og gjennomføring til høyre på denne siden.

Se normalverdier for henholdsvis kvinner og menn sortert etter aldersgrupper  

Armheving start kvinner

Referanse: ACMSs Guidelines for Exercise Testing and Prescription.

Seteløft

Ligg på ryggen med knærne bøyd (90 grader) og med føttene i gulvet. Lårene skal ikke være i kontakt med hverandre. Hold hendene over hodet i høyde med ørene. Løft setet fra gulvet slik at skuldre, hofter og knær holdes i en rett linje. Hold posisjonen så lenge som mulig, til utmattelse eller smerter hindrer en til å fortsette. Dersom man greier å holde 2 minutter skal dominant bein strekkes. Dersom man har skade i dominant bein, skal det ikke-dominante beinet strekkes.

Seteløft gjennomføring

Normative data: Friske personer: 170 ± 42 sekunder, personer med ryggplager 77 ± 49 sekunder

Referanse: "A Clinical Tool for Office Assessment of Lumbar Spine Stabilization Endurance". Schellenberg et al. 2007

Sideplanken

Ligg på matte med strake bein. Den øverste foten plasseres foran den nederste foten for støtte. Skyv deg opp slik at kroppen er strak og kun føtter og albue er i bakken. Den "frie" armen holdes i kryss over brystet med hånd plassert på motsatt skulder. Hold stillingen så lenge du greier. Testen stoppes når hoften er tilbake på matten. Sideplanken utføres bilateralt for å påvise eventuelle sideforskjeller.

Normative data: 85 ± 3 sekunder

Referanse: "Endurance Times for Low Back Stabilization Exercises: Clinical Targets for Testing and Training From a Normal Database". McGill et al. 1999.

30-sekunder sette-og-reise seg

Bruke en vanlig spisestuestol uten armlener. Det er viktig at det er samme stol hver gang! Pasienten starter i sittende stilling og skal reise og sette seg så mange ganger han/hun klarer i løpet av 30 sekunder. Hendene holdes i kryss over brystet. Du finner bilde av utgangstilling og gjennomføring som vedlegg til høyre på denne siden.

Instruksjon: "Nå skal vi teste hvor mange ganger du klarer å reise og sette deg i løpet av 30 sekunder. Du skal reise deg helt opp - med strake knær - og sette deg helt ned igjen. Du trenger ikke lene deg mot rygglenet, men du skal sette deg helt ned for hver gang (ikke bare touche nedpå). Armene skal være i kryss foran brystet".

Vis pasienten øvelsen mens du snakker og la deretter pasienten gjennomføre et par prøveforsøk. Pasienten kan plassere bena slik han/hun selv ønsker.

"Jeg sier fra når du kan begynne. Husk at det er om å gjøre å reise og sette seg flest mulig ganger i løpet av 30 sekunder. Klar, ferdig, START!"

Tell antall repetisjoner høyt (tell når pasienten reiser seg opp). Pasienten skal strekke knærne helt ut og være tydelig nedpå setet for at repetisjonen skal telle. Ikke gi noen form for oppmuntring underveis. Dersom pasienten er mer enn halvveis oppe når det har gått 30 sekunder telles dette som en repetisjon. Noter antall repetisjoner.
Normative data: se vedlegg til høyre på denne siden.

Knebøy gjennomføring

Referanse: FYSIOPRIM (med.uio.no)

Se informasjon om hvorfor kondisjonstrening er viktig for personer med spondyloartritt

Kondisjonstester

Dette er en test med indirekte måling av aerob kapasitet (Vo2maks) som utfordrer pasienten til utmattelse. Testskjema, manual og excell-skjema for å regne ut VO2-maks: Maksimal gangtest – tredemølletest (modifisert Balke rotokoll)

NKRR har laget en film som viser hvordan tredemølletesten gjennomføres   

Submaksimal test på tredemølle er en test for å vurdere aerob kapasitet (VO2maks) ved hjelp av registrert puls og intensitet. Testskjema, manual og normalverdier for friske relatert til kjønn og aldersgrupper: Submaksimal gangtest på tredemølle

NKRR har laget en film som viser hvordan testen gjennomføres og tolkes

Test av anstrengelse 

For å måle en persons grad av anstrengelse kan man bruke Borg RPE skala. Metoden krever ikke noe utstyr.

Test av funksjonell aktivitet og funksjon

6 minutters gangtest er en test som er enkel å administrere, krever lite utstyr og kan gjennomføres innendørs.

Se filmen om hvordan testen gjennomføres

Ankylosing Spondylitis Performance Based Improvement (ASPI)
er en funksjonstest basert på spørreskjemaet BASFI.

Spørreskjemaet ber pasienten vurdere sin egen fysiske form (kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse) sammenlignet med jevnaldrende av samme kjønn. Du kan også finne spørreskjemaet som vedlegg til høyre på denne siden ("Selvvurdert fysisk form"): Spørreskjema om fysisk form

Spørreskjemaet kartlegger fysisk aktivitet. Basert på resulatene kan energiforbruk beregnes: Spørreskjema om fysisk aktivitet (IPAQ-short)

Diverse ressurser

• Makspulskalkulator (ntnu.no)
• Kondiskalkulator (ntnu.no)
• Kondisjon: Normalverdier (ntnu.no)
• Dosering kondisjonstrening​​

Behandlingsmål kan settes sammen med pasienten ved å bruke Pasient Spesifikk Funksjons Skala (PSFS). Se filmen om hvordan du gjennomfører testen

Smerte kan registreres ved å bruke en NRS-skala. Ved SpA er det viktig å registrere både nattsmerte og ryggsmerte.

Tretthet (fatigue) kan registreres ved å bruke en NRS-skala, se "NRS – tretthet/fatigue". Tretthet (fatigue) kan også  etterspørres ved hjelp av spørreskjemaet FSS (Fatigue Severity Scale)

Ryggstivhet kan registreres ved å bruke en NRS-skala, se "NRS – stivhet".

Smerte, tretthet og stivhet inngår i spørreskjemaet BASDAI (Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index)

Sykdomsaktivitet kan registreres ved BASDAI (se over) og ved ASDAS (Ankylosing Spondylitis Disease Activity Score)

Generelll sykdomspåvirkning kan registreres ved Bath Ankylosing Spondylitis Patient Global Score (BAS-G)

Fysisk funksjon kan registreres ved spørreskjemaet  BASFI (Bath Ankylosing Spondylitis Functional Index)

Mosjon kan etterspørres ved hjelp av HUNT-skjema (fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).

Fysisk aktivitet kan registreres ved hjelp av spørreskjemaet IPAQ (International Physical Activity Questionnaire)

Fysisk form kan registreres ved hjelp av et spørreskjema utviklet av Strøyer et.al.i 2007

Hvordan undersøke utmatelse (fatigue)?

Første spørsmål i spørreskjemaet BASDAI (Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index) etterspør utmattelse (fatigue). Se skjemaet, beskrivelse og manual for utregning av BASDAI

Fatigue severity scale (FSS) er et spørreskjema med 9 spørsmål om det å være sliten, uopplagt og ha mangel på overskudd. Spørreskjemaet måler konsekvenser av utmattelse (fatigue) på funksjon i dagliglivet. Pasienten krysser av for hver av påstandene på en syvdelt skala hvor 1 = helt uenig og 7 = helt enig. Deretter kalkuleres en gjennomsnittsskår (FFS-skår) som er minimum 1 og maksimum 7.

Diverse ressurser 

Brosjyren "Til deg som har revmatisk sykdom og utmattelse"

Webinar om kronisk utmattelse (fatigue) (Norsk Revmatikerforbund (NRF))

Film om trening og fysioterapi for mennesker med revmatisk sykdom og utmaltelse (Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR))